Hun har begynt å legge seg tidligere enn før, det er som om kroppen hennes rømmer fra livet, den eneste måten å slippe unna på utenom døden, for når man sover vet man på et vis at man ved all sannsynlighet kommer til å våkne, det er noe vi setter vår lit til, det finnes en slags trygghet i det, for døden er ingen søvn, og det er tross alt søvnen hun er ute etter, ikke døden.
Ai. Den er kanskje litt lang, og noe jeg bare kom på i farten, men det er i det minste enn setning, genial eller ei.
:)
Viser 5 svar.
Det å sovne var alltid forbundet med en følelse av panikk og hun utsatte det alltid så lenge hun kunne.
Hun begynte å legge seg tidlig for å rømme livet. ?
Da blir'n kortere og du kan alltids dra døden i neste setning.
Jeg æ'kkenon ekspert - kanskje du Jan, som har lest minst 100'000 sider mer enn meg.
Hm. Ække akkerat non ekkspert jeg heller, Arthur. I skriveprosesser er det egentlig ikke så lurt å komme med konkrete tekstforslag til andre. Jeg ville kanskje spurt: Hva er egentlig innholdet i setningen? Går det an å lage den kortere eller å dele den opp? Men hvis Charlotte insisterte på noe konkret, ville jeg kanskje ha foreslått: Hun ville ikke dø, bare sove lenge. :)
Interessant. Jeg insisterer ikke på noe konkret! Jeg tenkte på å dele den opp, ja, men så ble den som den ble, i hvert fall nå i første omgang.
Eller sovne tidlig? - men jo, jeg er enig - det er forvirrende med konkrete tekstforslag.