Bokelskere.no

Min første reaksjon etter rask gjennomlesing av dette stykket var, i min ensomhet i lesekroken min, å herme etter min 11-årige sønns reaksjon på små-irriterende uforståeligheter i livet; å slå ut med armene, sperre opp øynene og utbryte, med en ikke så liten touch av ironi i stemmen; SO?

Riktignok har vi en flott kvinne i dette stykket, Rosalind, som minst kan måle seg med Beatrice. Stykket er også fullspekket med disse bordtenniskampene med ord som vi har begynt å bli vant med nå, og som innimellom er fantastisk morsomme, men jeg tror at jeg fortsatt ikke har kommet helt over historie-spillene og tragediene. Jeg måtte ta meg på tak og huske at dette stykket tilhører pastorale-sjangeren, akkurat som A Midsumer Night’s Dream, og at det helt sikkert er morsommere på scenen enn på papiret.

Handlingen foregår i et eller annet hertugdømme og noen av scenene foregår ved hertugens hoff, men mesteparten av handlingen er lagt til Arden-skogen. Hertug Fredrik har forvist sin eldre bror, Hertugen, og tatt makten. Rosalind, Hertugens datter, har fått lov til å bli værende ved hoffet fordi hun er hertug Fredriks datter Celias beste venninne. Orlando, en ung adelsmann som ble forelsket i Rosalind i det øyeblikk han så henne, tvinges til å flykte ut i Arden-skogen av sin eldre bror Oliver. Hertug Fredrik forviser av ulike grunner Rosalind fra hoffet, og hun og Celia i følge med narren, Prøvesten, flykter også ut i skogen. Rosalind forkler seg som en ung mann og kaller seg Ganymedes, Celia forkler seg som hyrdinnen Aliena.

I Arden-skogen befinner allerede gammel-Hertugen med følge seg, inkludert den melankolske Jaques. Orlando og hans trofaste tjener Adam støter raskt på Hertugen og hans følge og slår seg sammen med dem. Den forelskede Orlando forfatter mer eller mindre vellykkede kjærlighetsdikt til Rosalind som han flyr rundt og henger opp på trær i skogen. Rosalind og Celia har møtt gjeteren Korn og kjøper en hytte som har tilhørt Korns herre.

Rosalind, dypt forelsket i Orlando og forkledd som Ganymedes, møter Orlando og tilbyr seg å hjelpe ham og kurere ham for kjærligheten. Det skal foregå ved et rollespill der Rosalind alias Ganymedes skal spille Rosalind og de skal spille et forhold mellom Rosalind og Orlando. I mellomtiden har gjeterjenta Phebe, hvis tilbeder er gjeteren Silvius, blitt forelsket i Ganymedes. Prøvesten har om ikke akkurat forelsket seg, så i hvert fall fått lyst på gjeterjenta Audrey. Ganymedes i sammenstøt med de fleste av de forelskede lover å ordne opp i alt hvis de kan møtes dagen etterpå. Orlando har i mellomtiden reddet sin bror Oliver, som var utsendt av hertug Fredrik for å drepe ham, fra en løve, og Oliver blir i pur takknemlighet umiddelbart venner med sin bror igjen. Oliver har også fått øye på Celia og faller momentant for henne. Dagen etterpå avslører Rosalind sin sanne identitet og ikke mindre enn fire bryllup kan finne sted. I tillegg får de høre at hertug Fredrik er blitt “omvendt” og vil gi tilbake alt gods og alle rettigheter til de rettmessige eierne. Alle parene kan dra hjem, men den Jaques velger å bli igjen i skogen.

Og ikke nok med det, stykket avbrytes rett som det er av sangopptrinn, og til bryllupene dukker sannelig også Hymen opp.

Jeg måtte bedrive en smule research på pastorale-sjangeren, og jeg tillater meg en kjapp forklaring, ikke fordi jeg undervurderer dere andre, som for alt jeg vet kan være eksperter på sjangeren, men fordi det generelt gjorde stykket litt lettere å forstå for undertegnede. Pastorale-diktningen gjør ikke forsøk på å være naturalistisk, og kan godt inneholde både magi, feer og fullstendig utrolige tilfeldigheter. Det er en idealisert versjon av livet på landet som presentes der hyrder og hyrdinner, glade og fornøyde ute i naturen, snakker om kjærligheten. Denne idyllen ses fra en byboers perspektiv, sjangeren gir nemlig muligheten for å bruke landlig idyll for å sette trekk ved bylivet, eller livet ved hoffet, i perspektiv. Temaet er kjærlighet, og settingen på landet gjør det mulig å overskride konvensjoner som klassetilhørighet og andre sosiale restriksjoner som hører bylivet til. Vanlige regler gjelder ikke. Pastorale komedier behandler ofte på en ganske sofistikert måte spørsmål som kjærlighetens natur. Sang og musikk er viktig i denne sjangeren.

Komedier har ofte en “hindring” som må overkommes, sinte fedre eller rivaliserende friere for eksempel, men her er det distansen mellom kunstig, høystemt, poetisk “kjærlighet” og ekte, intime, dype følelser som må overkommes. Det er dette jeg oppfatter som hovedtematikken i stykket.

Det er den intelligente og munnrappe Rosalind som stjeler scenen i dette stykket der hun forkler seg som mann og tar på seg oppgaven med å “utdanne” de andre i ekte kjærlighet. Selv nyter hun sin forelskelse, men hun mister ikke hodet av den grunn. For henne blir de ubehjelpelige diktene som Orlando løper rundt og henger opp i skogen bare konvensjonell utspjåking av kjærligheten, noe som skygger for de ekte og dype følelsene. Nå innser Orlando selv at diktene ikke er særlig gode og når han og Rosalind får hverandre tilslutt, deler han nok Rosalinds syn på kjærligheten.

Ellers er det “lek” med kjønnsroller som gjør inntrykk i dette stykket. På S’s tid ville det vært en mannlig skuespiller som spiller Rosalind som er utkledd som Ganymedes som spiller Rosalind under kurtisespillet med Orlando. Når gjenkjenner egentlig Orlando Rosalind? Blir han tiltrukket av Ganymedes? Phebe blir forelsket i Rosalind/Ganymedes og i epilogen sier “Rosalind”: “Hvis jeg var kvinne skulle jeg kysset alle dem av dere som har et skjegg jeg liker (…) og jeg er viss på at alle de som har et skjegg jeg liker (…) vil sette pris på mitt vennlige tilbud”. Så neier “Rosalind” og alle vet at det er en mann bak kostymet…

“Stadig like forvirra?” som Harald Mæhle sa på slutten av tv-serien “Forviklingar” på NRK for 30 år siden…

Snedig at våre meninger så ofte sammenfaller! Synes det var tungt å komme gjennom dette stykket. Ikke på grunn av språket, her var det mange språklige perler å finne, men på grunn av innholdet. Synes det hele ble litt… kjedelig. Kanskje jeg har det på samme måte som deg; overgangen fra de historiske skuespillene er temmelig stor!

Jeg likte Rosalind godt og kan forstå at hun regnes som en av Shakespeares største heltinner. Likevel må jeg si at jeg foretrekker Beatrice (eller Kate, for den saks skyld). Det er godt mulig dette kommer av at jeg har ”levd med” Much ado about Nothing i lang tid og at dette skuespillet lenge var min store Shakespeare-favoritt. De språklige fektekampene mellom Rosalind og Orlando fenger meg ikke like mye som dem mellom Beatrice og Benedick, selv om det som sagt finnes mange godbiter også i As you like it.

Sjekket også hva pastoralesjangeren dreier seg om. Flott gjennomgang, forresten! Finner flere likhetstrekk mellom As you like it og A Midsummer Night’s Dream, blant annet gjelder dette tematikken om den sanne kjærligheten.

Jeg er enig med deg i at As you like it har homoerotiske elementer. Ganymedes/Rosalinds lek med kjønnsroller, både i selve stykket og i epilogen, er noe av det som hever skuespillet for meg. Liker spesielt at Rosalind i siste instans slår tvil om hvilket kjønn ”hun” egentlig er. For meg virker det absolutt som om Orlando tiltrekkes av Ganymedes/Rosalind. Det er vel ikke helt vanlig at man leker at man gifter seg med en person man ikke er tiltrukket av? Dette at de to tilsynelatende ikke kan utholde å være borte fra hverandre, er for meg et ytterligere bevis på gjensidig tiltrekning. Når Orlando blir skadet får han sågar broren til å bringe det han tror er Ganymedes sitt lommetørkle, for å forsvare at han har blitt så lenge borte fra ham… Denne leken mellom de to er fornøyeig lesning.

Min største innvending mot stykket er at det går så alt for raskt i svingene! Den første delen synes jeg er som de fleste av Shakespeares stykker når det gjelder tempo. På slutten, derimot, er det som om forfatteren må skynde seg å få med mest mulig informasjon. Oliver og Orlandos gjenforening, Fredericks omvendelse og forelskelsen mellom Oliver og Celia blir for meg stemoderlig behandlet. Flere av disse for stykket viktige hendelser, blir gjenfortalt og ikke opplevd av publikum. Jeg følte meg nesten litt snytt!

Kritikere hevder at selve tittelen, As you like it, muligens henspeiler på at Shakespeare skrev dette stykket fordi det var noe folk ønsket, ikke fordi han nødvendigvis likte det selv…

Ja, vi er stort sett veldig enige, og jeg er enig i det du har sagt her også. Vi er vel utdannet i å lese skjønnlitteratur innenfor samme typer institusjoner opp gjennom årene, og jeg tror vi leser med en ganske "psykologiserende" vinkling. Vi har som utgangspunkt at karakterene skal være troverdige og gjennomgå en utvikling, og vi leser drama slik vi leser romaner mer eller mindre. Denne typen lesning passer kanskje best til tragediene og historiespillene. Dessuten leser vi vel tvangsmessig med en slags feministisk grunntilnærming, vanskelig å unngå :)

Jeg har altså prøvd å grave litt dypere i dette stykket i løpet av uka, men kommer liksom ikke lenger, det overgår nok min intellektuelle kapasitet. Jeg ser at noen av dialogene er fantastiske og at det ligger veldig mye elegant plassert under overflaten feks i den første scenen der Celia, Rosalind og Orlando er på flørter'n. Dessuten er jeg sikker på at det går an å utforske den melankolske Jaques litt mer. Det er bare det at jeg får sånne bilder oppi hodet av Tussi fra Ole Brum når jeg tenker på Jaques. Hvis du hadde kommet glad og fornøyd og sagt: "For et nydelig vær det er i dag!" så ville Jaques svart "Ja, men tenk på den store ungdomsarbeidsløsheten i Spania". Da det Tussi-bildet først hadde satt seg, ble det umulig å se forbi, og nå har jeg søren meg kanskje overført det til andre også...

Tror jeg er klar for Windsor-damene i stedet jeg nå :)