Med røtter i antikk tragedietradisjon risser Lorca opp en klassisk konflikt mellom individ og samfunn, mellom begjær og plikt, mellom liv og død. Én kvinne og to menn, en uløselig og lidenskapelig splittelse, iscenesatt på Brudens bryllupsdag. Oversatt av Kari Näumann.
Viser 1 svar.
Ja, García Lorca (merk deg at han fyrst og fremst heiter García, ikkje Lorca - altså: García Lorca) er mangfaldig. Alltid dette: begjær og død, begjær og død. Så tvers igjennom lyrisk, så tvers igjennom realistisk - hardt! Det udefinebare andalusiske - livet, døden, kjærleiken, poesien, det harde livet. Alt dette blir blanda og gir kraft til eit drama som byggjer på sanne hendingar. Gjendiktar Kari Näumann får frsm dette i ei til tider nesten like levande og talande omsetjing som originalen. I dei beste partia bankar hjarta like kraftig - og like ømt - som hos García Lorca; andre parti er dessverre meir prosaiske. Men alt i alt kjem ho relativt heldig ut av dette gjendiktingarbeidet!