Bokelskere.no

Bra du kastet deg utpå, det var en spontan og retningsløs tråd dette her, det innrømmer jeg lett, og man kunne jo risikert at den ble forbigått i stillhet, som en illeluktende fyllik på gata. Nå har du vært en reddende engel og gitt denne ensomme vandreren en skulder å støtte seg på.

Mulig vi bør gå for "klump i halsen" i stedet, eller kanskje fokusere på min beskrivelse av bøkene, for "Tusen strålende soler" forekommer meg, etter hva jeg har skjønt, som en god representant for de bøkene jeg er litt ute etter å "ta". Ja, det er min agenda, finne ut hva man egentlig står igjen med etter å ha lest en slik bok. Gir de en form for virkelighetsflukt? Jeg kan nemlig ikke fordra virkelighetsflukt og underholdning, det er noe jeg søker i selskap med andre mennesker, ikke alene i sofakroken. Jeg ønsker å koble meg til når jeg leser. Så dette gjør meg kanskje inhabil.

Det slår meg at verden er svarthvit og karikert i selv de mest såkalt realistiske og "sanne" av disse bøkene, som jeg så fint har satt i en egen bås og skamløst generalisert til de grader. Jeg mener jo det kan være lurt å spørre seg om man egentlig lærte noe som helst, om boka var en utfordring for sinnet, enten for samfunns- eller menneskeforståelse eller for kunstoppfatning. For er det ikke det vi ønsker? Eller skal man bare slå ihjel tid?

Det kommer veldig an på ståsted og erfaring hva en får ut av en bok. Personlig har jeg ikke vært nærmere Afghanistan enn på charter i Tyrkia, og det kvalifiserer ikke til noe som helst enn at jeg har erfart at tyrkere er ekstremt gode på piratkopiering.

Det jeg mener å si er at Tusen strålende soler sikkert ga meg noe mer enn det muligens vil gi deg. Jeg ble selvfølgelig underholdt, men jeg lærte også en del om samfunnet på den tiden og hvor jævlig mange har det, og da spesielt kvinner. Om dette er subjektivt og ukorrekt og farget av forfatterens eksil etc er jeg ikke så opptatt av, men jeg forstår at andre kan være det.

For meg handler det om å bygge seg opp erfaring. Var mye mer ukritisk til det jeg leste tidligere og er stadig i utvikling, men jeg faller gjerne og ofte tilbake til underholdningslitteraturen. Krim for eksempel er fort og grei virkelighetsflukt som det er ok å koble av med. Styrer som regel unna kjærlighetsromaner av den litt klisjeaktige typen med helter og jomfruer i nød eller hva de handler om, men leser gjerne litt rare bøker. Hører for tiden Norwegian wood på lydbok, en bok jeg aldri hadde valgt å lese selv, men den har vel mye av det du ser på som god litteratur vil jeg tro. Mange tragiske skjebner, eksotisk miljø, hverdagsliv og realisme. Den er god og jeg blir helt hensatt/ oppslukt/ følelsesmessig engasjert av alt det tragiske og det trivielle som forfatteren klarer å komponere til noe vakkert, skjørt og underlig med en utmerket språkbruk.

Men altså, noen ønsker også bare å slå ihjel tiden, og hvorfor ikke gjøre det med en bok. God natt!