Bokelskere.no

Slik jeg ser det har ikke Jarle et "ekstremt sykt sinn", han bare får det ikke helt til. Han har jo en liten indre monolog i boken om hvorfor han er så "umoden", eller distansert - det at han blir eldre men ikke føler at han kommer noen vei likevel, og at alderen tar tak i ham på andre måter enn å gi ham erfaringer og lærdom. Han skjønner det nok ikke helt, han heller. Og jeg synes det virker troverdig, selv om jeg aldri har vært 35 år og kanskje ikke kan uttale meg... Jeg skjønner på en måte hvorfor han gjør som han gjør, selv om det selvfølgelig er lett for meg å stå på utsiden og si "Neiii, Jarle daaa, hvorfor oppfører du deg sånn?!"

Jeg synes denne boka var sterk, og den rørte meg like mye som de tre andre bøkene. Faktisk likte jeg denne bedre enn Charlotte Isabell Hansen...

Og så likte jeg veldig godt den samtalen på slutten av boka om nordmenn og holdninger til innvandrere... Den traff spikeren på hodet, synes jeg. :)

(Håper det ikke gjør noe at jeg drar opp en litt gammel diskusjon.)

Jeg likte godt Charlotte Isabell Hansen, den eneste jeg har lest om Jarle Klepp. Har lenge hatt planer om å lese Pixley Mapogo, men klarer ikke å komme i gang. Tror muligens det er tittelen, som jeg synes er helt uforståelig, den gir meg ingenting. Nå som jeg leser at du likte denne bedre enn Charlotte.. lurer jeg på om jeg skal gi den en sjanse til:)

Tittelen er veldig rar ja, men les litt til, så skjønner du det fort. Boka er jo bare på 212 sider, så jeg ville absolutt gitt den en sjanse til. :)

Enig med deg i det meste Aina. Klarer heller ikke se noe "sykt sinn" hos Jarle, men en usikkerhet og umodenhet som han ikke vet hvordan han skal hanskes med. I mitt yrke i dag ser jeg daglig at alder og modenhet ikke går hånd i hånd...

Jeg tror ikke siste ord er sagt om Jarle Klepp og det blir spennende å følge han videre i livet, han eldes vel i takt med forfatteren tenker jeg:-)