Bokelskere.no

Jeg hadde store forventninger til denne boka, det vil si at fallhøyden også er like stor. Den har jo bl.a. blitt tildelt Nordisk råds litteraturpris. Jeg er litt skuffet, fordi jeg synes det er for dårlige beskrivelser av det meste. Det er ikke dårlig, men ikke så veldig bra heller. Grei lesning, fort glemt.

Tildels enig med deg. Jeg hadde imidlertid størst problemer med de store likhetene med "ut og stjæle hester". Petterson har nok en greie med tømmer og folk som hugger det. Veldig likt, og litt forgjengelig av den grunn, så jeg er enig.

Det er og blir forunderlig hvor forskjellig bøker kan oppfattes, - at "Jeg forbanner tidens elv" skulle minne om "Ut og stjæle hester" har aldri falt meg inn, annet enn det stilistiske. Og jeg som hadde inntrykk av at de fleste av dem som ikke likte "elva" var skuffet fordi den var så annerledes enn "hestene" ... :) Men de fleste av de andre bøkene til Petterson ligner jo litt på hverandre, de handler innenfor nesten det samme universet.

Her er en lenke til en lengre diskusjon om bøkene som ble ført for en stund siden.

Ja heldigvis så oppfattes bøker forskjellig. Man foretrekker forskjellige kriterier som en bok burde inneholde. Jeg burde kanskje ikke ha så store forventninger. Det ødelegger nok en del av opplevelsen av bøkerne.

Det er jo ikke så rart at man får forventninger til bøker som både får strålende kritikker, nomineres til samt mottar priser. For min egen del ble jeg ganske skuffet både over "Ut og stjæle hester" og særlig "Jeg forbanner tidens elv". Jeg har også startet på en av hans romaner som jeg rett og slett har lagt fra meg og syntes var helt uinteressant, så ingen tvil om at smaken er forskjellig.

Hei Heidi B (og andre som måtte mene noe om "Jeg forbanner tidens elv")! Jeg slutter meg helt til dine innledende betraktninger. Man får forventninger til prisbelønte og bejublede bøker. Derfor gikk jeg i gang med "..... hestær" da den kom. Jeg ble så skuffet at jeg la boka bort knapt halvveis. Hvis en roman ikke har klart å fange meg etter hundre sider, gidder jeg ikke å bruke mer tid på den. Årene har passert og jeg begynte til slutt å reflektere over min egen manglende åpenhet. Jeg tenkte: Det må være noe jeg ikke har oppdaget, noe gull som andre har funnet!! Dermed ga jeg meg i gang med "...... tidens elv". Og plutselig gikk det opp for meg hvorfor jeg forlot halve "...hestær" ulest: Jeg synes Petterson rett og slett har for dårlig språk! Jeg liker at en fortelling blir bygd opp med en viss språklig eleganse, og den synes jeg er totalt fraværende. Lange, setningskonstruksjoner med sammenlenkede innfall fordrer en viss språklig grunnstruktur. Jan Kjærstad klarer et slik kunststykke, Petterson klarer det ikke, - etter min mening!! Hvis noen kan fortelle meg hvorfor en arbeidssom forlagskonsulent ikke har luket ut konstruksjoner som følgende periode, vil jeg legge godviljen til og lytte.

NB Jeg velger å illustrere mitt poeng med ett eksempel, - det finnes mange flere! (Side 35): "Da en av brødrene mine fortalte meg at mora mi hadde reist av gårde til Danmark så fort hun fikk hørte hun var sjuk, at de ikke hadde rukket å få tak i henne, eller for å gi henne de trøstende orda med på veien som de syntes at de burde gi, tok jeg en rask beslutning og en rask telefon, og nøyaktig to dager etter at hun gikk i land, var det jeg som kom ned til den nordjyske kystbyen en tidlig morgen om bord i den gamle og urettferdig utskjelte ferga Holger Danske."

Dette er 95 ord kjedet sammen så grammatikalsk og stilistisk tvilsomt at jeg blir bestyrket i min opplevelse av bortkastet tid.