Burde være flust av idealister her på bruket, de tror jo gjerne på ordenes makt, på at ideer kan forandre verden og på foranderlighet i det hele tatt. Bort med det bestående! Uten idealisme dør verden, men idealistene har jo nærmest av natur ikke føttene plantet på bakken, og møter gjerne veggen på et eller annet tidspunkt (snakker av erfaring). Som en følge skjønner man kanskje at realisten aldri vil få noe til å spire, at idealisten ønsker seg blomst uten stilk og at Aristoteles hadde rett om den gylne middelvei og alle de gamle flosklene som er faen så sanne. Nye kommer dog alltid til, og vi trenger de. Idealister altså.
Selv som mannevond pessimist har jeg fortsatt en svakhet for disse menneskene hvis drivkrefter jeg ikke lenger forstår. Så på sedvanlig hyklersk vis hyller jeg dem gjerne så lenge ilden brenner.
Edit: "Oj, han må vi la drive på så lenge han orker", med andre ord. Eventuelt med hunkjønnspronomen, selvsagt.
Edit 2: Naturligvis kan man være idealist og slåss for noe jeg ikke støtter. Disse bruker dog gjerne børsa i tillegg til flotte ord og plasseres i mitt hode i en egen kategori. Skjønt, kreasjonister er også idealister i en viss forstand, for å ta ett eksempel. Nei, alt er vanskelig, det må bli svaret. Her og.
Sist sett
