Bokelskere.no

Kommenterer i den tråden med flest svar. Jeg fikk ikke mye ut av denne boka, og sett i retrospekt er jeg overrasket over at dette er den samme romanen jeg ofte så folk sitte med på bussen på mine utenlandsturer i fjor, da som "Out Stealing Horses", for øvrig en oversettelse som ikke fanger opp det uhåndgripelige og eggende ved originaltittelen, som er det beste med boka.

Jeg registrerte ikke èn original tanke, og for hver passasje som fungerer er det ti som ikke gjør det, gjerne da i form av eviglange setninger med oppramsing av stedsnavn eller annet trivielt fyllstoff. Petterson tråkker opp gamle stier når han er inderlig, og er sparsom, stram og underkommuniserende bare når han ønsker å holde noe skjult slik at også et par sider til med fyllstoff tolereres av leseren i påvente av nye avsløringer. Selv finner jeg helst glede i setninger, ikke i forventninger. For min del faller denne mellom to eller flere stoler.