Til å tilhøre en lettbent sjanger var denne boka forholdsvis seig å lese. Det tok lang tid før den festet grepet, og tidvis var det litt kjedelig. Til slutt ble jeg imidlertid revet med. At jeg faktisk ble rørt, skyldes nok en viss gjenkjennelse. Boka fikk meg til å tenke over mitt eget liv og veien fra bekymringsløs studietid til småbarnskaos og stress. Romanen er verken veldig morsom eller veldig fengende, men den er snedig komponert og setter i gang en del gode tanker. Jeg lander på karakteren 5/4.
Sist sett
