Bokelskere.no

"Han er riktig en idealist."

Hva tenker du når du hører den setningen?

"Oj, han må vi ..." ? ?

Svar helst før du har lest de andres utspill -

dette skal bli en flatspørring, svar kort eller farlig langt, de bokstaver du vil ofre for saken.

Ved ev. tvilrådsomhet, spør meg gjerne privat.. For ordens skyld, Ingen står bak undersøkelsen. Og skal sådan stå.

Litterær relevans kan ventes å møte fram etter hvert, men gi litt tid og se hvor spekulasjonen fører oss..

"Hun er en riktig idealist"

"Oi, henne må vi snakke med. Så spennende. Gøy med mennesker som brenner for noe"

"Idealist" er positivt ladd, synes jeg. Som å ha integritet men likevel ikke være fundamentalist.

En idealist setter idealer høyt, naturlig nok. Han har visse verdier som han står for uansett. Det kan slå ut i både positiv og negativ retning. Når idealene er umulige å oppnå, blir det kontraproduktivt å være idealistisk, men å strebe etter visse (oppnåelige) idealer er nok sunt.

Med ordet "oj" høres det ut som om taler ikke er helt overbevist hva angår idealistens idealer. "Oj, han må vi nok snakke litt til fornuft, hva?"

Det er bare så vidt jeg greier å motstå den fristelsen det umiskjennelig er å sjekke hva andre har svart før meg! Men, her er altså min definisjon på en idealist: en idealist er en som blir ledet av en indre stemme. Han handler ut i fra det han tror er rett, like mye for andre som for ham selv.

Nå er det engang slik at tidligere hedersord, som for eksempel feminist og idealist, i dag har blitt besudlet av ytterliggående definisjoner av begrepene. I så måte kan en idealist bli oppfattet som en person som riktignok kjemper for det han mener, men som likevel er akk så naiv. Om man legger denne definisjonen til grunn, altså at idealisten er naiv, kan man finne mange eksempler på slike karaterer i litteraturen. Den første som faller meg inn er Alyosha i Brødrene Karamasov, og for den del hovedpersonen i og navngiveren til Don Quijote. Begge er uten tvil idealister: de kjemper for en sak de har tro på og gjør sitt aller beste, selv om oddsene er mot dem. I tillegg er de naive i det at de ikke greier å se verden rundt seg slik den faktisk er…

”Oj, han må vi…”… Hmmm. Det beror på hvordan man definerer ordet ”idealist”. I ordets pureste forstand er det noe udelt positivt, og svaret må derfor bli: ”følge”. Om man tar hensyn til synet mange har på idealisten i dag, er det vanskeligere å komme fram til en konklusjon. Kanskje ”sky”, ”latterliggjøre” eller ”overse” er ord som passer til denne trenden?

Oj, hva er en riktig idealist, og finnes han?

Hvorfor skal det å høre ordet idealist sette igang en handling- må vi ?

"Oj, han må vi treffe"
Det er ordet Oj som får meg til å tenke slik :) det er et ord jeg ikke bruker så ofte men når det skjer er det fordi jeg er imponert eller positivt overrasket.

Burde være flust av idealister her på bruket, de tror jo gjerne på ordenes makt, på at ideer kan forandre verden og på foranderlighet i det hele tatt. Bort med det bestående! Uten idealisme dør verden, men idealistene har jo nærmest av natur ikke føttene plantet på bakken, og møter gjerne veggen på et eller annet tidspunkt (snakker av erfaring). Som en følge skjønner man kanskje at realisten aldri vil få noe til å spire, at idealisten ønsker seg blomst uten stilk og at Aristoteles hadde rett om den gylne middelvei og alle de gamle flosklene som er faen så sanne. Nye kommer dog alltid til, og vi trenger de. Idealister altså.

Selv som mannevond pessimist har jeg fortsatt en svakhet for disse menneskene hvis drivkrefter jeg ikke lenger forstår. Så på sedvanlig hyklersk vis hyller jeg dem gjerne så lenge ilden brenner.

Edit: "Oj, han må vi la drive på så lenge han orker", med andre ord. Eventuelt med hunkjønnspronomen, selvsagt.

Edit 2: Naturligvis kan man være idealist og slåss for noe jeg ikke støtter. Disse bruker dog gjerne børsa i tillegg til flotte ord og plasseres i mitt hode i en egen kategori. Skjønt, kreasjonister er også idealister i en viss forstand, for å ta ett eksempel. Nei, alt er vanskelig, det må bli svaret. Her og.

Det første som falt meg inn var: "Oj, han må vi ta godt vare på." Eller... før det tenkte jeg: "det virker som trådstarter vil fram til noe negativt." Uansett, så prøvde jeg å legge det til side og lytte etter hva jeg kom på når jeg så bort fra den (muligens feilaktige) forestilligen om trådstarter?"

Oj, han må vi virkelig lese..?

Min første innskytelse er at den første setningen er et Ibsen-sitat. (Litt Rosmersholm-aktig?) Men fortsettelsen "Oj, han må vi..." gjør at jeg tviler på at det er dit du vil?

"Oj, han må vi .. tåle (?)"

HVA tenker du, skriver du. En riktig idealist for meg er en person som brenner for noe som er større enn h*n selv, - og forsaker kanskje mye for nettopp denne ene tingen (det kan være høy lønn, familie, sosialt samvær osv). Samtidig så er denne "tingen" relatert til noe positivt, f eks miljø, bekjempelse av fattigdom osv. En idealist bruker ikke metoder som går utover "uskyldige"/andre mennesker. F eks så ser jeg ikke på terrorister eller Hitler som idealister! Heller ikke miljøaktivister som slipper dyr ut i det fri; til egen død og fordervelse!

"Oj, han må vi..."?? Hva jeg tenker her? Dette ble en litt negativ setning for meg og fortsettelsen må bli noe ala "Oj, han må vi stoppe".

Ole Kopreitan!

Spørs hva man legger i "idealist", og "riktig". Om han er en riktig idealist, er det klart at han ikke er en blind en. Jeg tror ikke spekulasjonen skal føre oss dithen, jeg er en riktig idealist og tror det finnes en eller to som kan finne det riktige svaret. Noen må nå fram.

Kanskje er jeg helt på bærtur nå, men jeg tenker på en idealist som en som brenner for et et mål som er fint og flott i teorien, men umulig eller veldig usannsynlig å få til i praksis. F.eks at alt skal være rettferdig for alle. Eller at alle i hele verden skal bli interessert i litteratur. :p

Som følge av en noe intensiv lesning av Nietzsche igår kveld føler jeg meg nesten forledet til å bjeffe "Still dem mot en vegg og ...". Men han omtaler vel den tyske idealismen, som han anklaget for å være virkelighetsfjern, moraliserende og menneskevond, den samme idealismen han mente hadde skyld i den tyske nasjonalismen, "denne mest naturfiendtlige sykdom og ufornuft som finnes [...] denne névrose nationale, som Europa er syk av,".

Hehe, nei, jeg er nok ikke i den grad radikal - eller i den grad selvdestruktiv. På bakgrunn av hvordan ordet (eller tittelen?) anvendes og settes ved siden av ulike navn og personer, ser jeg meg berettiget til å klassifisere meg som en idealist, jeg også. Det selvmotsigende her er vel at jeg utroper meg selv som idealist uten å se på meg selv som en eller annen ideell forestilling om en idealist. Jeg er idealist i betydningen: "ung, stolt, entusiastisk, menneskelig lite jordnær og selverklært naiv". Ja, vi er oss selv straff nok: problemer skyter frem hos oss som om de var sopp."Hold deg til realitetene, hold deg til realitetene!" "Nei, helst ikke-!" Nåvel.

Du har ihvertfall selvinnsikt,hehe. Synes din beskrivelse av deg selv passer helt med det bildet jeg har av deg;) Om du er en form for idealist..tja, ikke slik jeg ser det, men begrepet er tydeligvis omfattende og favner mye:)

Da var du ute med piggene igjen.. Forstår ikke hvorfor. Jeg har vel lov å ha en annen formening om hva som ligger i begrepet idealist enn deg/ andre. Var det kanskje ikke det som var poenget med denne tråden - å komme med individuelle betraktninger??? Og selvfølgelig kjenner han seg selv bedre enn jeg gjør, det er vel opplagt. Jeg kjenner bare det han skriver her, og det var vel også poenget mitt. Skulle tro jeg hadde såret-/ sagt noe stygt om noen..

Jobber du hardt nok finner du sikkert noe du kan feiltolke i alt jeg skriver.

Gidder ikke å bruke mer energi på å forklare noe som i utgangspunktet var litt spøkefullt ment, men som du nå har klart å lage en mølje av. Snakk om å overtolke. Trist, Keti:(

Og beklager, Eirik hvis du har oppfattet dette på samme måte som Keti, det var selvfølgelig ikke slik ment. Regner ikke med at du tar det jeg skriver så veldig høytidlig;)

Har faktisk ikke bedt deg om noe.

Hihi... for et artig uttrykk :)

Nei, kildebeskyttelse er jo viktig har jeg hørt :P

det er gøy med sånne enkeltsitater som fester seg fra filmer o.l. Jeg fant et i helgen i en film i helga. Det var ikke virkelig fancy eller noe bare litt morsomt: Damn you! Damn you and damn everyone who won't put a light in his window and stay up all night damning you!

Det var Lost in Austen :)

Nåååh, ro i gemyttene! Enn hvor mye det smigrer meg at to kvinner slåss over min ære, så er jeg ikke verdt det, og hva mer, det er unødvendig. Jeg ble ikke fornærmet av det Ann Christin skrev, skjønt jeg må nok innrømme jeg la merke til de samme antydningene som Keti påpekte. Men jeg tar det for gitt at folk ikke er her for å være ufine mot hverandre, med andre ord, jeg tar det for gitt at det ikke var vondt ment det uskyldige jeg fanget opp. Som idealist nærer jeg det håp at vi kan komme overens.

dem vil han ømt mot veggen nagle fast -

med maskingeværets rytmiske slag-ord

En idealist er en som brenner for noe, en som aldri gir opp på veien mot målet (som forøvrig ikke handler om vedkommende selv).

Platon var en idealist. Idealisme, erfaring basert på mental aktivitet. :0)

Men 'ditt' konsept ligner vel ikke så mye på folkelig bruk av 'idealist', som jeg dog varsomt hintet til?

La gå som filosofisk fagterm ( * blinker ut fra fortauet igjen TUT * )

Okai, folkelig idealist må da være Drillo.

Ellers så mener jeg at vi alle brenner for et eller annet, selv så er jeg mentalt oppslukt av litterær lærdom. Bokelskere.no er i den forstand idealistisk.:o)