Selv om det begynner å bli altfor mange år siden jeg leste boka, glemmer jeg aldri hvor utrolig lyst jeg hadde til å treffe Hans Schnier (jeg tror han het det?) i Heinrich Bølls roman "Som en klovn ser det ". Da jeg mye senere tilfeldigvis traff en person som, uten å vite at jeg hadde lest boka, ga uttrykk for samme ønske tenkte jeg at her hadde jeg funnet en ekte "soulmate "
Viser 27 svar.
mange.. :-) Men jeg er svært glad i "krimfigurer" og ville svært gjerne møtt "Morse" i Colin Dexters romaner.
Litt irriterende og? Eller er du veldig tålmodig ;)
Mange jeg kunne ha tenkt meg å møtt! Da jeg hadde lest den første Harry Potter-boken, like før jeg fylte 11, håpet jeg på et Hogwartsbrev jeg også og siden det aldri kom hadde det vært fint med noen smørterøl sammen med Harry, Ronny og Hermine i Galtvang, kanskje.
Også kunne jeg godt tenkt meg å møte Grev Olaf fra bøkene A series of Unfortunate Events. Helst med livvakter.
Også ville jeg festet med Jarle Klepp, bodd i skogen med Andreas Doppler og Bongo, stirret på Edward Cullen i solskinnet, og bodd på Fjordgløtt Pensjonat hos Samson og Roberto.
Jeg ville ha sittet med en tekopp sammen med Mumimamma. Vi skulle snakket om morsrollen og selvfølgeligheter :)
Far og sønn i The Road. Med til møtet skulle jeg tatt med sola, en hage, en svarttrost, et langbord stappfullt av fersk mat, en hundevalp, Ringenes Herre og så mye ømhet og varme at det varte helt til Slutten.
Tror det måtte bli Mma Ramotswe, i No 1 Ladies Detective Agency, tror hun kunne bidratt med mange gode visdomsord. Eller en av Isabel Allendes fantastiske kvinneskikkelser.
Jeg er helt enig med dere bokelskere som har nevnt Johan Nilsen Nagel. I tillegg kunne jeg tenkt meg å: - møte Hedda Gabler - bytte Kiss-kort med Lille-Lars i "Destroyer" - sett bildene til Asher Lev - filosofere med Ole Brum - og diksutere med katten i "Syvsoverskens dystre frokost". Det var en meget klok katt.
Hamsuns hovedperson i Sult. Sånn at jeg kunne ha sparket ham i skinnleggen, eventuelt pent bedt ham om å oppføre seg. For han irriterer meg så veldig.
Jeg kunne også tenke meg å drikke te med Sherlock Holmes.
Jeg tror det måtte bli Olav H. Hauge. Etter å ha lest dikt og ikke minst biografien så ble jeg så "spent" på denne mannen. Hvem er (var) han egentlig? Hva/hvem gjorde han så utrolig pessimistisk? Hva påvirket hans liv, - og hva var det som gjorde at han i sine siste dager "åpnet" opp? Synd at mannen døde før jeg ble kjent med han.
Det må bli...klatrebaronen fra Italo Calvinos bok med samme navn !
Johan Nilsen Nagel, for å delta i diskusjonen med ham på hotellrommet, om blant annet hvem som er Norges største dikter. Han sier jo at Norge har en stor dikter, og det er IKKE Ibsen. Hmmmm...
Hva slag!? Ibsen er ikke annet enn dramatisert tremasse! Ser deg på hotellrommet.
Men Bjørnstjerne er vel gått litt ut på dato, eller ... ??
Man fornekter seg ikke.
- Et glass vin eller tolv sammen med Don Quijote før et heltemodig oppgjør med uovervinnelige og grusomme fiender.
- En Whisky med Morgan Kane før soloppgang.
- Aristoteles og en vandring langs stranden en varm ettermiddag.
- Et par kalde øl og fiskehistorier sammen med Hemingways gamling fra havet.
Ååå, der er mange, men hvorfor ikke starte med:
Gud, Adam og Eva, Jesus og Jomfru Maria. Den hellige ånd.
Så langt syv til bords, altså. Flere? Jeg skal tenke over saken. Kanskje be inn til fest. Et symposion, med Sokrates som seremonimester. Jeg kaster meg sporenstreks ut i arbeidet med gjestelisten.
Kaptein Haddock i Tintin. Han har jeg alltid vært forelska i.
Bokhandler Sempere fra Vindens skygge, så han kan vise meg De glemte bøkers kirkegård.
Kaptein Nemo, så jeg kan være med Nautilus på En verdensomseiling under havet.
Sheherazade, så jeg kan ligge våken og høre på eventyr i 1001 netter.
Harry Potter, så jeg kan lære å fly på et kosteskaft.
Fredric Drum, så jeg kan bli servert et utsøkt måltid på Kaserollen.
Doppler, så jeg kan få være med på å bygge en totem-pæl over min far.
Gandalf og Matilda :).
Aragorn, Jesus, Shantaram og Arn (Tempelridderen). Da hadde jeg følt meg rimelig trygg ;)
Herlig spørsmål!
Det hender en gang i blant at jeg leser bøker og blir forelsket i enkelte karakterer, ja, så betatt kan jeg bli at jeg får lyst til å gå til sengs med dem, og det var det som hendte da jeg i mars i år leste Selma Lagerlöfs viltre melodrama "Charlotte Löwensköld".
Oh! For ei dame.
Portrettet av "storsnutete" CL, som hun kalles i romanen, må ha ligget Selma Lagerlöf veldig nær, man blir forelsket i henne og man fornemmer at det må også Lagerlöf ha vært. Det slår gnister av den frittalende jenta, og jeg kan umulig være den eneste som føler det samme som prosten Schagerström, når han sier at han gjerne skulle fridd til henne, "så full av gnistrende liv og med noe bestemt over seg som ingen annen har".
Jeg har lyst å treffe Stieg Larssons Lisbeth Salander. Snakke med henne, være i nærheten av henne, observere henne, og kanskje følge henne over en tidsperiode. Hun fascinerer meg på mange måter og jeg kunne ønske jeg forstod mer av henne. Det gjør heller ingenting om hun ser ut som skuespilleren Noomi Rapace i filmatiseringen av triologien, for hun sklir perfekt inn i rollen som Lisbeth og skuffer på ingen måte. Hun har for min del blitt Lisbeths ansikt.
Ellers kunne jeg godt ha møtt Jarle Klepp, selv om jeg har en følelse av at jeg allerede har møtt ham, på en måte.. ;) Odda i oktober er mer enn fint, Tore!
Jeg kunne også godt tenkt meg å møte Jarle Klepp! Og oljeungen! :-) Da skulle jeg fått med meg en gjeng, også skulle vi stått og peket og ropt "HA-HA", sånn som han drittungen i The Simpsons.
Sist sett
