Bokelskere.no

SPOILER!

Da har jeg lest Første handling, og her var det mye dramatikk allerede.

Ibsen tar i bruk sin retrospektive teknikk. Vi får vite hva som har skjedd tidligere, og det blir tatt opp og diskutert på nåtidsplanet, bl.a. får vi et lite innblikk i skjebnen til Elines søstre, Merete og Lucia (jfr. diskusjon om Lucius, Lucia, Lux etc. under "Catilina").

En digresjon:
Eline mener at moren har kastet ungene til ulvene for å redde seg selv. Da jeg leste denne replikken, kom jeg umiddelbart til å tenke på Euripides' "Medeia". Lurer på om Ibsen gjorde det samme.

Vi er blitt kjent med noen av personene i stykket, og det skal bli spennende når resten dukker opp, så som Nils Lykke, Nils Stenssøn og Jens Bjelle. Olaf Skaktavl tror jeg er med allerede (se nedenfor).

Viktig replikk (monolog) på slutten av 1. handling:

Fru Inger:
I denne natt spilles brikkespill om hele Norges rike. [...] For jeg HAR landets velferd i mine hender. Det STÅR i min makt å reise dem alle som én mann. Det er fra meg de venter tegnet; og gir jeg det ikke nu, så skjer det - kanskje aldri.

Første handling ender svært dramatisk:
En fremmed mann kommer inn. Fru Inger faller om i stolen.

(Ved å smugtitte på begynnelsen av annen handling, ser jeg at den fremmede trolig er den fredløse adelsmannen Olaf Skaktavl).

Her er det politisk spill på høyt plan, med den dansk-norske unionshistorien som utgangspunkt, med Sverige som en tredjepart i det politiske spillet. I midten står mektige enkefru Inger omgitt av alle de menn som ønsker å ha en finger med i spillet, alle med sine egne planer og hemmelige plott.
Inger har sine egne hemmeligheter og mangeårige sorger å ruge over; hun verner seg og sitt med nebb og klør, og dramatikken lar ikke vente på seg. Kjærlighetens makt over menneskene spiller også her en stor rolle i stykket, ved siden av politikken. Dette er høyt spill, og vi aner at her vil det nok komme blodige avsløringer.
Denne historien skal ikke være særlig autentisk historisk sett. Og den skal visst ikke ha ført til noen særlig suksess da stykket ble oppført første gangen i 1955. Stykket ble vist bare to ganger. Men likevel; det er et spill om Norges framtid som kan gi et lite innblikk i hvordan mange kjempet om makt og ære den gangen.

Gode observasjonar! Ibsen gjorde det dårleg i gresk, så eg trur at jamføringa med "Medea" er tilfeldig. Eg har ikkje kontrollert dette mot kommentarbindet. Ein veit aldri.