Bokelskere.no

Jeg synes det er veldig fint med to skriftspråk i Norge. Det er heller ikke noe problem å lese og skrive nynorsk, selvom mitt hovedmål er bokmål. Så jeg er helt enig med deg. Skulle noen ganger faktisk ønske at jeg hadde nynorsk som hovedmål fordi det ikke er SÅ mange i Norge som har det :) Beate

Selv om jeg har bokmål som hovådmål, elsker jeg nynorsk. For meg tilfører det nynorske språket noe mer til litteraturen - jeg syns rett og slett det er vakkert:) Selv om jeg bruker bokmål til vanlig, velger jeg nynorsk de gangene jeg skriver noe skjønnlitterært, og slik har det alltid vært. Jeg føler rett og slett at jeg lettere får sagt det jeg ønsker da. Må nevne at jeg elsker å lese skjønnlitteratur på svensk også. Det er akkurat som om det gjør noe med ordene, de stiger fram på en ny og vakrere måte, som gir en sterkere opplevelse. Og dersom det var noen tvil: ja, jeg elsker ord og setninger, så språket er viktig uansett målform (eller nasjonalspråk)teksten leses på:)

Mitt hovedmål er nynorsk og man kan jo si at jeg er ganske lei av det ... Skriver og leser det hver dag på skolen, så, ja, det sier seg selv - jeg foretrekker bokmål, men har ingen vanskeligheter med noen av delene.

Nynorsk fikk jeg ikke sansen for før jeg begynte på den eldre og yngre eddaen, samt islendingesagaer. Nå har jeg aversjoner mot å skulle lese disse på bokmål i stedet, det blir rett og slett feil. Etter disse begynte jeg på Arne Garborg, og deretter på Olav Duun og nå er det blitt slik at nynorsk er å foretrekke.

Planen er å bytte målform helt, men som bergenser er jeg ganske inkompetent når det kommer til hunkjønn og a-endinger. Forsøkte å høre på østlendinger for å finne ut hva som var hva, men de igjen har jo a-endinger på så og si alt i stedet.

Etter den tvungne sidemålsopplæringen på nynorsk i skolen hatet jeg (sikkert i likhet med andre) å lese på nynorsk, og det var uaktuelt å senere lese bøker på dette skriftspråket. Nynorsk var nemlig kjedelig, unødvendig, tungt og æsj.

Men, bøker kan jo være medisin mot så mangt! :) Flere år senere kom jeg over en to-tre bøker på nynorsk som jeg rett og slett hadde så lyst til å lese, at jeg bet tennene sammen og tenkte at jeg skulle utfordre meg selv til å prøve. Og etter et par sider så var skriftspråket glemt til fordel for historien. Faktisk så fikk jeg etter hvert en aha-opplevelse på at nynorsk kunne vært både passende, melodisk og naturlig. Så for meg snudde det der, etter å ha fått noen års avstand og etter å ha oppdaget noen flotte bøker som åpnet øynene mine litt etter litt. Nå har jeg ingen problemer med å lese bøker på nynorsk lengre, heldigvis!

Jeg synes ikke det er så rart at mange elever har imot nynorsk, jeg. Det man blir tvunget til (og kanskje ikke ser nødvendigheten av siden man allerede behersker et annet norsk skriftspråk) - det setter man seg ofte på bakbeina mot også og får et lite godt forhold til. Nå er vel få skolefag frivillige uansett, men de fleste andre ser man vel nytten av likevel. Hvertfall er det erfaringen min, og jeg kan ikke huske en eneste klassekamerat som syntes det var ok med nynorsk. Synd, men sant.

Jeg hadde nynorsk som hovedmål i grunnskolen og bokmål på videregående (og høyskole). Grunnen til at jeg skiftet var at jeg rett og slett ikke fikk bøker eller norskopplæring på nynorsk p g av at jeg gikk videregående i Stavanger. Prøvde å være litt steil, men ga opp etter å ha sittet og ventet på at eksamensoppgaven min det ene året skulle hentes på Bryne...

Min dialekt ligger nærmere nynorsk enn bokmål og det har ingenting å si for meg hvilket målføre bøkene er på. Dikt synes jeg er enda vakrere på nynorsk enn på bokmål!

I og med at jeg jobber i det offentlige så svarer jeg på det målføret jeg får en henvendelse på, men må innrømme at jeg i det daglige skriver bokmål...

Men dagboka mi er på nynorsk:-)

Som du sier; det går fint an å like begge deler.
Jeg synes mange tekster gjør seg mye bedre på nynorsk enn på bokmål, da særlig dikt og sangtekster.
Så selv om jeg skriver bokmål selv, så er jeg glad i mye som er skrevet på nynorsk.
Jeg synes det er flott at vi har to (nesten) likestilte språk her i landet.

Jeg leser mest bokmål men har intet imot å lese nynorsk såfremt det passer seg sånn. Dante i nynorsk gjendiktning avventer jeg...

Driver å leser Shakespeares samlede skuespill gjennom felles lesing her inne, og da jeg leste Edvard Hoems nynorske gjendiktning av Rikard III, fikk jeg nynorsken til Hoem i vranghalsen. Jeg misset faktisk de neste 2 skuespillene fordi jeg mistet morvasjonen for Shakespeare. Senere leste jeg Romeo og Julie i nynorsk gjendiktning av Halldis Moren Vesaas, og det syntes jeg var helt greit og like bra som å lese skuespillet på bokmål.

Tror at bevisst bruk av fornynorskede ord og ttrykk som ikke har noen dialektisk tilhørighet, altså finne opp ord for å unngå å brke et bokmålsord, er det som provoserer meg med enkelte nynorskforfattere. Hoem kan altså klare seg på egen hånd uten lesestøtte fra meg!

Før la jeg alltid vekk bøker som var skrevet på nynorsk. Men etter å ha lest Anna Gavaldas bøker på dette målføret fant jeg ut at om bøkene er godt skrevet og/eller bra oversatt hadde det liten betydning for leseropplevelsen at det var nynorsk. Når det gjelder dialekter kan de både berike og ødelegge ei bok for meg. For er det en dialekt med mange vanskelige dialektord og uttrykk kan jeg gi litt opp, men ofte finner jeg personer i omgangskretsen min med denne dialekten og da går det naqturligvis mye lettere. Leste for ett år siden Jernkorset av Gabriel Scott,og da fant jeg meg humrende over gamle og ubrukte dialektuttrykk fra sørlandet. Og det ga boken det lille ekstra for meg som utflyttet austegd/sørlending.

Jeg orker ikke lese bøker på nynorsk, som Ingrid også skriver her så synes jeg det blir for tungt og kronglete. Nynorsk faller helt enkelt ikke naturlig for meg, det er lite i nynorsk som minner om hvordan jeg selv uttrykker meg naturlig. Min dialekt ligner ikke det aller minste på nynorsk.

Om en bok er oversatt til nynorsk holder jeg meg unna, da leser jeg den heller på svensk eller engelsk. Om en bok har nynorsk som originalspråk og jeg vil lese den håper jeg alltid at den blir oversatt til et annet språk jeg mestrer.

Det eneste jeg kan gå med på er at nynorsk passer fint til lyrikk, fordi det ofte kan gi et litt gammeldags preg, i alle fall i mine ører. Prosa derimot er for meg helt uaktuelt på nynorsk.

Jeg leser de bøkene jeg har lyst til, uavhengig av målform. Det er fint å lese nynorsk i blant, språket har en annen melodi i hodet mitt enn bokmål har. Variasjon er viktig for meg, på mange områder.

Jeg tror nok jeg bruker litt lengre tid på å lese en nynorskbok enn en bokmålsbok, selv om jeg er godt kjent med nynorsk både muntlig og skriftlig. Men det å ta seg tid med språket er jo ikke noen ulempe.

Er boken skrevet paa nynorsk, saa leser jeg den ikke. Rett og slett.

Skriver du "dansk/ riksmål" med vilje eller skriver du på en utenlandsk data;)??

Jeg leser kun på bokmål, mest fordi jeg synes det er tunkt å lese ellers...selv bokmålsbøker med diverse dialekter i synes jeg også blir tunge. Flyten blir litt borte når jeg må stoppe opp i settninger for å lese ord bokstav for bokstav for å skjønne hva som står. Derfor leser jeg heller ikke mange bøker på andre språk. Jeg har alltid slitt med mild dysleksi, men nok at skriving og lesing har tatt meg litt tid. Men nå har jeg lest en del, så hjernen min kan takle bokmål...siden det er mitt hovedmål. Men ellers så er min smak innen bøker såpass grei at disse bøkene er på bokmål...så da holder jeg meg liksom til det. Liker å holde vaner, og er vanskelig å bryte med.

Jeg må desverre innrømme at om en bok er på nynorsk, så leser jeg den ikke. Nynorsk er et tungt, kronglete og vanskelig skriftspråk. Jeg leser heller på engelsk eller dansk enn nynorsk.

Hm, jeg synes det er trist at du bl.a. går glipp av bøkene til Frode Tiller og diktene til Olav. H. Hauge. Men kanskje de er oversatt til engelsk eller dansk. :)

Har du noen eksempler på bøker du har gitt opp fordi de var på nynorsk? Så kan kanskje noen av oss tipse deg om lignende bøker på nynorsk du muligens kan like?

Nei, det er mange år siden jeg prøvde meg på nynorske bøker. Etter det har jeg bare lagt de fra meg så fort jeg ser de er på nynorsk. Jeg synes faktisk nynorsk blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år som går. Sliter til og med med å forstå nyhetsoppleseren på P4 på kveldene som leser på nynorsk.

Da vil jeg faktisk ta så sterkt i som å si at du nok bør øve litt :) Det er en ganske stor andel av Norges befolkning som snakker en dialekt som ligger mye nærmere nynorsk enn bokmål og da går du jo glipp av en del hvis du ikke kan snakke med vestlendinger for eksempel ;)

Dielekter i seg selv har jeg ikke problemer med. Men når folk som har en dialekt begynner å lese nynorsk så hakker det så mye at jeg ikke får med meg hva de sier.

Det er jo ikke så rart at det blir vanskeligere når du ikke leser nynorsk i det hele tatt... :) Da glemmer du jo det du kan.

Jeg har ikke noe spesielt forhold til noen av målformene. Leser mest på bokmål, men tenker ikke noe særlig over det de gangene jeg leser på nynorsk. De eneste gangene målformen har noe særlig å si for meg, er de gangene jeg har lest en bok både på bokmål og nynorsk, og foretrekker den ene målformen fremfor den andre. Dette er bl.a. tilfelle for The Lord of the Rings og The Hobbit. Hvis jeg først skal lese disse på norsk, er det ingen tvil om at jeg foretrekker Eilev Groven Myhrens oversettelser til nynorsk.

Jeg synes nynorsk ofte gir en spesiell stemning til det jeg leser, mer melodisk enn bokmål. Har ikke lest mye nynorsk siden studitiden, kun Skammarserien til Lene Kaaberbøl og Anna Gavaldas "Saman er ein betre aleine", men disse passet godt å lese på nynorsk.

Det er rent tilfeldig at jeg leste disse, fikk sistnevnte i gave og ble tipset på jobben om Skammarserien- anbefalt ungdomslitteratur for å vekke nynorskinteressen til elevene.

Personlig ønsker jeg at sidemål kun skal være muntlig, evt det kan være valgfritt muntlig/ skriftlig, slik at de som ønsker å lære skriftspråket har mulighet til det. Tror alle reglene blir en ekstra utfordring som elevene ikke forstår hensikten med. Hvilke andre land har to obligatoriske skriftspråk de kan risikere å eksaminisert i?

Jeg underviser ikke selv i norsk, men elevene mine er bergensere og slitere spesielt med a-endinger og verb. En muntlig versjon med mye lesing, evt dramatisering, artig satire (Are Kalvø) og lek ville trolig gjort elevene mer interesserte.

Ser at mange elever har en tendens til å overkompensere ved å skrive en slags dialekt som de tror er nynorsk. Mange av dem har besteforeldre som de tror snakker nynorsk og prøver på den måten å gjenskape dette i tekst, med noen artige, men til dels katastrofale følger.

Ser også at noen norsklærere kanskje spesielt i Bergensskolene har utfordringer med sin egen begrensede kompetanse i nynorsk.

Til slutt kan jeg tilføye at jeg er østlending bosatt i Bergen, så nynorsk er ikke det som praktiseres mest, men jeg har a-endinger(opprinnelig), både i substantiv (ho-kjønn) og i enkelte verb i preteritum (hoppa, dansa, kasta), i dialekten min.

Jeg er veldig enig i det du skriver. Er også bokmål som hovedmål, men koser meg skikkelig med gode bøker skrevet på nynorsk. Flere av mine favorittbøker er skrevet av nynorskforfattere eller oversatt til nynorsk. Synd at mange av disse bøkene kanskje ikke får den oppmerksomheten de fortjener nettopp på grunn av målformen (heldigvis finnes det hederlige unntak!). Skjønner ikke helt hvorfor så mange har i mot nynorsk, tross alt ligger dette målet nærmere dagligtalen til de fleste av oss (ja, om man ikke er tilhenger av svært konsertvativt bokmål..).

På mange måter føler jeg meg nesten friere når jeg skriver nynorsk enn når jeg benytter meg av bokmål, sikkert på grunn av at jeg kan bruke dialektord og –endinger innimellom (er trønder).

Egentlig har jeg et ganske romantisk forhold til nynorsk, synes det er et vakkert og ofte poetisk språk. Har til gode å lese bøker à la hardbarka krim skrevet på denne målformen, det hadde i grunnen vært morsomt å få tak i ei slik bok! Har noen et tips eller to å komme med?

Veit ikkje om det er manglande vilje eller manglande evne det går på i nokre av innlegga i denne tråden...

Magnhild Bruheim skriv i alle fall krim på nynorsk, veit ikkje om eg vil kalle bøkene hennar hardbarka, og det er nokre år sidan eg las henne, men "Svart arv" hugsar eg at eg likte.

Noen tanker etter ditt innlegg: Jeg bruker nynorsk hver dag i jobben. Jobber i konsulentbransjen og det vi skriver skal bli en del av kommunens dokumenter. Derfor nynorsk når det er kommunens adm. språk. Den som ikke lærer seg nynorsk stenger seg ut fra en rekke oppdrag/jobber. Nynorsk skrevet godt gir en annen tone i teksten. Et bedre språk. Og her som ellers i livet er det at øvelse gjør mester. Heldigvis hadde jeg lærere som ba oss ta utgangspunkt i egen dialekt og bruke den konsekvent. På jobben bruker vi "bibelen" -"På godt norsk" hver dag og diskuterer oss fram til gode vendinger/ord/setninger. Og kanskje er vi romantikere, men det er faktisk gøy å få til en god tekst. En av våre ansatte er fra Gulbrandsdalen og med hennes dialekt som utgangspunkt skriver hun en nydelig nynorsk.

Så bra at du hadde lærere som ga deg et godt forhold til nynorsk! Er selv lærer og jeg prøver å overføre min entusiasme for denne vakre målformen til elevene. Tenk så mye god litteratur, og ikke minst godt språk, de går glipp av om de velger å boikotte nynorsk! Dessverre har mange av dem et negativt forhold til nynorsken lenge før de begynner å bruke den selv. Denne forhåndsfordømmelsen er vanskelig å snu, men jeg gjør mitt aller beste for å få mine elever inn på det "rette" spor. For min del håper jeg at nynorsk stadig får nye tilhengere og at vi kan glede oss over god litteratur (og for den del offentlige dokumenter) skrevet på velklingende nynorsk i all framtid.

P.S. Jeg har en teori om at nynorsk (eller kanskje helst det at vi har to likeverdige målformer)er med på å forhindre at alt for mange engelske ord blir tatt inn i vårt skrevne vokabular. Det er selvsagt fint, og ikke minst uunngåelig, at språk forandrer og utvikler seg, men jeg setter likevel pris på at denne utviklingen går saktest mulig.

Handler ikke motstanden du møter fra fordommer og kunnskapsløshet? Jeg er ingen kløpper i norsk og mangler sikkert mye kunnskap i forhold til og om språket vårt. Og jeg tror også at gode bøker med god nynork der en ikke engang tenker over at det er på nynorsk er en bra ting for å få vekk fordommer. Stå på og fortsett som du gjør. Ingen kan gjøre alt men alle kan gjøre noe.

Hvor hardbarka den er vet jeg ikke, men Med mord i blikket er oversatt til nynorsk. Skal lese den selv en gang, nynorsk krim høres.... spesielt ut. :)

Det fins mer nynorsk krim! Jeg husker ikke navnene nå men kan komme tilbake til det en annen dag. Hvorfor kan ikke krim være på nynorsk... er de bare snille de som kommer fra Sogn & Fjordanen osv????

Krim fra Sogn og Fjordane, Kai Martin Brekke har to bøker ugitt på Skald forlag og Rune Timberlid en del bøker. De fleste på Selja forlag, de siste på større forlag (?). Bøkene har handling fra fylket, og er svært lesverdige for en som bor her. Kunne vært interessant å høre hva lesere fra andre steder synes!

Ellers er det en smule deprimerende å lese om de unge damene som lar være å lese bøker fordi de er på nynorsk. Bokelskere burde like gode bøker uavhengig av målformen.

Hehe. Ja, jeg kjenner bare snille sogninger, jeg... :D Men det er vel ikke bare de som skriver nynorsk? Tiller er jo trønder, for eksempel.

Jeg sa ikke at krim ikke kan være nynorsk, jeg sa det hørtes spesielt ut. Men jeg kan jo ikke dømme før jeg har lest noe. Det funker sikkert bra, det...

Og det er klart det finnes flere bøker, jeg nevnte den ene boka jeg kjente til jeg... Er ikke noen stor krimfan. :)

Vi har hatt en tråd om dette tidligere. :)