Jeg tror du treffer spikeren på hodet angående det med eskapisme. Det er i disse tilfellene sjangrene går over til å bli sære nisjer uten interesse for den allmenne leser. Og leserne bidrar ikke til sjangrenes omdømme ved å omfavne den rene eskapismen.
Men jeg har en innvending mot det du sier om SF, for jeg opplever de beste SF-romanene som å handle vel så mye om tendenser i vår egen tid som forsøk på å spå nøyaktig om vitenskapelige endringer og samfunnsforhold i fremtiden. Det viktigste er ikke at fremtidsromanene viser seg å bli sanne, men at de sier noe om mennesket her og nå, eventuelt dets potensiale.
Viser 1 svar.
Jeg tror fantasy uberettiget får bære mye ansvar for eskapisme i litteratur. Som om ikke 90% av alle krimbøker er en form for eskapisme?