Denne er på mange måter en av mine favoritter av Vesaas, det er ikke den beste boken, men jeg har et så godt leseminne fra den, at jeg setter den høyt av den grunn; satt på terrassen hver dag etter jobb, solen skinte gjennom trærene, og jeg følte bare en behagelig ro ved å være i Vesaas univers. Toppen av leselykke.
Sist sett
