Av og til er det noko med stemninga - "Playing Biatie Bow" møtte eg fyrst som høyrespel i Laurdagsbarnetimen; det var skodespelarane, språket, musikken - alt dette fengsla meg, saman med ei spennande historie, då, om mystiske hendingar. Boka - barne- og ungdomsbok, det spelte inga rolle - måtte eg låne for å kunne fordjupe meg i forteljinga om ei jente som hadde "the gift", om det å reise gjennom tid og rom, og jammen hadde boka tilknyting til Noreg òg. Ein triumf for Laurdagstimen, dette, som visstnok skal slutte med høyrespel. O tempora, o mores ...