Bokelskere.no

Jeg anbefaler å flytte den opp på prioriteringslista. Det som ingen av kommentarene her har fått godt nok fram, er at den er et fortellerteknisk mesterverk. Vekslingen i tid og perspektiv er utrolig dyktig gjort, og skaper nettopp et sug etter å lese videre, slik Karin Jensen nevner. Jeg er enig i at enkelte passasjer blir dryge og nesten kvalmende i all sin detaljrikdom på navn og elendighet. Men helheten som skapes er en slegge av en fortelling. Og grepet med ministerens datter gir boka en menneskelig nærhet som rører hjertet. GOD BOK!

Dette må være grunnen til at Vargas Llosa fikk Nobels litteraturpris 2010. For et grusomt mesterverk! En blanding av historie, psykologi, tortur, griskhet, frykt og familiebånd. Jeg avsluttet boka i et land som har vært demokrati i 36 år, ser man langt nok vestover fra Cádiz, når blikket øya Hispañola - (Haiti og Den dominikanske republikk). Vi følger Trujillos siste dager som diktator i 1961 og konspirasjonsplanene til de som drepte han. I tillegg har Vargas Llosa flettet inn en gripende og hjerteskjærende historie om ei ungjente, Urania, som kom seg ut av landet som 14-åring et par uker før diktatoren ble henrettet. Det er nok festen med henne tittelen på boka henviser til. Hun er nå blitt snart 50 år og besøker for første gang sin slagrammede far, som sitter i rullestol uten språk. Han hadde flere ministerposter under diktaturet, og hun anklager den nå forsvarsløse faren på det sterkeste - etterhvert forstår vi og tanten hennes hvorfor. Det meste i denne boka er basert på reelle hendelser, men Urania har visstnok ikke eksistert.

Romanen er i høyeste grad dagsaktuell, flere stater i verden har fortsatt en diktator som har herjet med folket sitt i flere tiår. Ytringsfrihet er det første som ryker, enhver som ytrer seg mot regimets herre, blir drept. Store beløp settes i bankkontoer i Sveits og nær familie viser temmelig griske sider. Vargas Llosa viser også det vakumet som oppsto i de første månedene etter henrettelsen, der en av de medsammensvorne feiget fullstendig ut, og et fryktelig kaos fulgte. Et høyaktuelt spørsmål er om demokrati kan innføres med makt.

Komposisjonsmessig er boka god, den hopper en del fram og tilbake i tid, og man ser de samme hendelsene fra ulike øyne. Rett og slett en GOD BOK, som Bjørn sier.

Ja, nå har jeg fått den med meg.....og jeg synes også filmen greide vekslingen i tid bra...har laget et kort notat på den i bloggen min.