Bokelskere.no

Jeg er veldig enig med deg i dine vurderinger av stykket. Undret meg også over at Cæsar ikke lot seg krone til konge første gang (eller for å si det sånn: alle de tre første gangene) Mark Antony gir ham den. Er det koketteri eller noe annet på ferde? Det antydes jo at han kan ha epilepsi (fallesyke); kanskje han rett og slett følte seg uvel. Det er ganske vanskelig å ha noen formening om dette, siden – som du jo påpeker – dette er en scene vi ikke får være vitne til.

Sekundærlitteratur sier at det var ganske sjeldent for menn i Cæsars posisjon å innrømme svakheter. Derfor er det veldig interessant, som du sier, at Cæsar lar andre få kjenne til hans fysiske skavanker. Cæsar viser at han har mange sider, og dette er med på å gjøre ham til en mye mer interessant karakter. Og så var det dette med Cæsars spøkelse, da…

Brutus er også en skikkelse med mange interessante personlighetstrekk. Synes måten han greier å overbevise seg selv om å ta livet av Cæsar, er ganske talende. Han vil gjerne gjøre det ”rette” og lar seg villig lede, selv om det ”rette” er å myrde vennen.. Brutus er opptatt av å ikke la seg påvirke av personlige ambisjoner, for han er det Roma og hennes innbyggere som er det viktige. Eller er dette noe han forteller seg selv, som et slags forsvar for de grufulle handlingene han i aller største grad er delaktig i?

Jeg stusset selv da Cæsar døde allerede halvveis ut i stykket. Men, det er klart, det er jo nettopp maktkampen som forgår i vakuumet etter Romas store mann som er det interessante her (ja, foruten opptakten til mordet, selvsagt). Ikke bare er kampen mellom Brutus/Cassius og Antony/Octavius spennende, det er like interessant å følge maktkampen som pågår mellom Antony og Octavius, Cæsars to arvtakere. Det er tydelig at det er store motsetninger mellom dem, noen ganger kommer denne motsetningen til og med til uttrykk på en ganske barnslig måte:

ANTONY
Octavius, lead your battle softly on,
Upon the left hand of the even field.
OCTAVIUS
Upon the right hand I; keep thou the left.
ANTONY
Why do you cross me in this exigent?
OCTAVIUS
I do not cross you; but I will do so.

I sluttscenen, mens Antony er mest opptatt av å ære den falne Brutus, er Octavius mer opptatt av det praktiske. Han vil bruke Brutus død videre i det politiske spillet:

According to his virtue let us use him,
With all respect and rites of burial.
Within my tent his bones to-night shall lie,
Most like a soldier, order'd honourably.
So call the field to rest; and let's away,
To part the glories of this happy day.

Det blir spennende å følge disse to videre... Og fremdeles har vi ikke kommet til talene!

Slenger inn et par kommentarer: Cæsar er nødt til å takke nei til kronen etter at folket hyller ham for å takke nei den første gang den blir tilbudt ham. Dette var etter all sannsynlighet et spill for galleriet, uten at han nødvendigvis forventet å bli hyllet for å takke nei. Som den store strateg og politiker han var, er det derfor umulig for ham å akseptere den i etterkant. A propos at stykker kunne vært Brutus tragedie, må jeg få lov å være uenig i, i det at Cæsar utøver en minst like stor innflytelse på handlingen (og Roma og historien) etter sin død. Cæsars død og dennes historiske betydning må ikke undervurderes, derav dør han heller ikke på slutten av stykket. Cæsars epilepsi (historisk omtalt i Plutarch) og nedsatte hørsel (sannsynligvis oppdiktet av S) er vel nok et eksempel på hvordan S bevisst bruker 'body politics' som et eksempel på den uro og sykdom som rammer Roma som stat. Dette gjentar seg ofte i S skuespill, hvor både natur, samfunn og menneske gjenspeiles i hverandre. En barhodet konge i storm (King Lear) speiler et kongerike uten leder, og hvor stormen igjen speiler kongens indre opprør. Som Cæsar vaklende helse blir en metafor for den 'sykdom' som herjer Roma.

Eg las stykket i 1976 og klarer ikkje heilt å følgje opp. Men eg skal prøve ein gong i veka å sjå ein episode i serien "Rome" som gjekk i fjernsynet for nokre få år sidan og som eg no har i to store dvd-boksar. Då får eg i alle fall sett miljøet. Men lykke til. særleg med talane, ja!

Fantastisk serie! Jeg er veldig interessert i Cæsar og Romerriket, og har lest endel og også bodd i Roma. Det er utrolig hvor informativ og historisk korrekt (så langt man da faktisk kjenner til fakta) den er. Anbefales på det varmeste! Uavhengig av hvor 'faglig' interessert man er, så er den verdt noen timer foran skjermen!

Er den historisk korrekt? Jeg gldet meg til å se den, men la den på hylla da jeg så den fikk kritikk for å være veldig unøyaktig og dramatisert. Men blir gjerne overbevist om det motsatte.

Jeg vil du skal lese engelske Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Rome_(TV_series)

Under overskriften IMPACT får du en oversikt over ulike anmeldelser, samt en forklaring på historiske/dramatiske friheter gjort i manus. Jeg synes den er fabelaktig, og den er selvsagt dramatisert for å nå et publikum som ikke utelukkende består av Roma-entusiaster. Selv om man kan risikere å bli litt "bitt av basillen" og kjøpe seg mange bøker om antikkens Roma, Cæsar og Republikken og annet moro. Min samboer kjøpte i etterkant alt han kom over av filmer satt i samme historiske periode (med mer og mindre hell). Dersom du er historisk interessert, kan jeg også anbefale deg å se episodene med originalspråk, uten tekst - da kan du velge en dialogboks som popper opp i en ramme på skjermen og forklarer ulike ritualer, sedvaner, relgiøse betydinger, historiske/politiske fakta etc etc. Utrolig moro og lærerrikt! Ps skaperne sier også selv at de forsøker være mer AUTENTISKE enn nødvendigvis historisk KORREKT til enhver tid, mye må komprimeres for å få plass i en dramatisering. Men, herregud, spør du meg, er det mer enn man kan forvente, og leser man utdrag fra Plutarch, vil man bli utrolig sjokkert over den dekadense og sekuelle, voldelige, ekstreme ekstragavansen man fant i Roma på den tiden. Kjedelig er det ikke! Men dramatisert? Ja, det er ikke en historisk avhandling. Se den, du - og kos deg med den!