Nei og nei og nei. Bjarte, Bjarte, Bjarte. Dette er en vill bok, jeg har brukt noen uker på å lese den, rett og slett fordi det den forteller om stiger som kokende melk i den som leser, kvalmende og urovekkende er det alt sammen. Håvard Rem har gjort en stram og god jobb med et hardt materiale. Alt er som en tunnell, og den leder ikke mot noe lys, bare lenger og lenger ned i spillerens mørke; natt etter natt på hotell i Berlin og Praha, natt etter natt med millioner av lånte kroner.
Viser 3 svar.
Litt teknisk: Litt spesielt med ei bok som inneholder så mye direkte sitat fra hovedpersonen.
Selv etter 450 sider satt jeg igjen med mange spørsmål i denne saken som ville blitt avvist som fullstendig usannsynlig dersom noen hadde funnet på den.
Rem følger stort sett "show, don´t tell"-skolen, og lar leseren trekke konklusjonene om de involverte personene ut fra opplysningene som legges fram. Men jeg kunne ønsket at han var litt mer konfronterende overfor hovedpersonen. Første halvdel er klart best, deretter blir det temmelig monotont. I likhet med Baaslands ville, men ensformige liv.
Ja, dette er en bok som jeg garantert ikke kommer til å lese. Skjønner ikke at det går an å være så kynisk og lure så mange mennesker.
Sist sett
