Veldig enig i at Julius Cæsar er veldig stramt komponert. Det var lettlest i den forstand at det skjer mye og det er ingen unødvendig lange utlegninger. Fikk mye sympati med Brutus og det kunne like gjerne ha hett "Tragedien om Brutus, Julius Cæsars banemann" eller noe sånt.
Verker litt etter å komme igang med neste Shakespearestykke da "Much ado..." er kanskje det stykket jeg har gledet meg mest til å lese. Men før vi går videre må jeg jo nevne at hunden som ligger og sover på fanget i profilbildet mitt...Heter Julius Cæsar :-)
Viser 1 svar.
Enig; det er tross alt Brutus – og ikke minst Antony – som framstår som hovedpersonene i dette stykket. Samtidig, som Elie påpeker, er Cæsar i aller høyeste grad ”til stede” selv etter sin død.
Komponeringen er strammere enn hva vi er vant med. Jeg har lest at Shakespeare la seg veldig tett opp til sin historiske kilde denne gangen, og at han gjerne brukte direkte sitater fra denne. Dette kan ha vært med på å påvirke stilen; her er det jammen ikke noe overflodig pjatt å spore!
Gleder meg som bare det til Much ado about nothing - dette har vært mitt favorittstykke av skuespillene jeg hadde lest før Shakespeare-prosjektet vårt tok til. Elsker Benedick og Beatrice! Men, som Karamella påpeker; kanskje vi trenger litt mer tid på Cæsar???
He he; så artig at hunden din har et navn en konge verdig ;)