Bokelskere.no

Jeg skjønner at jeg er fryktelig treg her, i forhold til dere andre. Nå er jeg ferdig med Catilina.
Leste dette skuespillet i små porsjoner over flere dager. Jeg lo litt for meg selv da jeg var ferdig, for hele stykket er jo så overdådig dramatisk, men samtidig er jeg imponert over den pur unge Henrik, som skrev dette stykket så tidlig i livet. Jeg har gitt Karamella en stjerne, for hennes "avhandling" om Catilina var flott og velkomponert.
Siden jeg er en slik treg etterslenger, så kommer jeg sikkert like skjevt ut med den neste også. Har såvidt begynt å kikke på Gildet på Solhaug. Jeg klarer ikke å galoppere avgårde med Ibsen. Det blir for mye å dvele ved underveis.

Er som deg Norah :) Ibsen må jeg nyte og ikke "stormlese". Holder nå på Gildet på Solhaug. Har lest første og andre akt.
Det første som slår meg er Ibsen sin bruk av kvinner satt opp mot hverandre. Akkurat som i Catilina bruker han også her to kvinner. Søstrene Margit og Signe som begge er betatt av sin barndomsvenn Gudmund.

Ja, ikke sant?
Og spillet med halvkvedede viser hele veien som fører til misforståelser.

Takk :) Jeg har problemer med å fatte meg i korthet når jeg blir engasjert og har mye jeg har lyst til å få sagt. Må øve på å bli litt mer konkret og presis ;)Får se om jeg rekker over Gildet. Det er som du sier umulig å galoppere avgårde med Ibsen, her må det tygges og nytes...

Ja, og gjerne drøvtygges flere ganger også. :)

"Gildet på Solhaug" er i alle fall et ganske kort skuesill, spesielt andre og tredje akt. For meg var det også lettere 'tilgjengelig' enn "Catilina". Kanskje fordi det virker mer gjenkjennelig (nærmere sted/tid). Har en følelse av å ha lest noe lignende før, kan det være islandske ættesagaer??

Nei, eg trur ikkje at nokon har sett parallellar mellom "Gildet på Solhaug" og ættesoger. Derimot bør du unne deg å lese "Soga om volsungane" før du tek føre deg "Hærmendene på Helgeland".

Takk for tipset om "Soga om volsungane".

Ja, det kan så menn godt hende.
Jeg føler meg straks hensatt til Sigrid Undsets og Vera Henriksens historiske romaner. Kanskje disse to gode forfatterne har blitt mye inspirert av Ibsen i sin tid?