Bokelskere.no

Må jeg velge EI bok som virkelig har merket meg for livet, blir det denne. Jeg kan ikke ha vœrt mer enn 11-12 år da jeg leste den første gang - så ung at den vennlige skolebibliotekaren ringte foreldrene mine og spurte forsiktig "kremt, er dere klar over hva slags bøker datteren deres låner?". Et bevis på hvor sterk ordets makt kan vœre, denne biografien. Jeg har lest den flere ganger i voksen alder, og den er like vond hver gang. Den fikk meg til å forstå mye av verden før jeg egentlig var gammel nok til å forstå noe som helst.

Noen som har hatt den samme sterke opplevelsen med ei bok? I såfall hvilken?

Kjenner jeg får litt hjerteklapp nå, bare av å tenke på den, og det er 30 år siden jeg leste den. I en alder av ca 20. Jo du - den gjorde inntrykk!

Ja, eg huske at Den brennende sengen gjor inntrøkk på meg. Men eg va jo godt voksen når eg leste den. Eg meine det è derifrå eg har det korsen deinne dama satt og undra seg på korsen juryen ville reagere - korsen ho gransket ansekt etter ansekt etter teng som kunne førtelle ka slags folk dem egentlig va som skuille feille eiller frikjeinne henne. Eg meine òg at det var en i juryen som heitte Jeffrey Hill, en ong mainn som var gift og hadde onge, og at ho sætte sin lit bl.a. til han. Ei verkeli go` bok, va det!

Jeg hadde jo lest mye fakta om slavehandel tidligere, men da tenkte jeg bare at det var fryktelig. Det var ikke før jeg leste denne romanen at jeg virkelig følte hvor fryktelig var. Det sammen gjelder bøker om andre verdenskrig.

Og det bringer oss tilbake til diskusjonen faktabøker vs. romaner. ;o)

Selv om jeg får et stort utbytte av å lese faktabøker om menneskesinnet, har jeg innsett at for virkelig å kunne forstå, så nytter det ikke å bare lese faktabøker.

Faktabøker får meg til å bli en bedre tilskuer til livet, mens romaner/noen biografier får meg til å kunne ta del i livet på en helt annen måte.

Men for all del – la nå ikke dette bli en ny diskusjon om faktabøker vs. romaner! ;o)

Jan har forresten en diskusjon om bøker som har hatt en skjellsettende virkning. Kanskje vi kan fortsette i den tråden?

Da jeg så at du hadde flyttet ditt, flyttet jeg mitt også.

Det er mange år siden jeg leste denne, men umulig å glemme. Husket jeg tenkte, ENDELIG, så gjør hun det.

jeg var ung og nyforelska den gangen og hadde problemer med å forstå en slik verden som boka beskrev. Samtidig så satte boka dype spor i meg, og jeg ble dradd mellom egne verdier ad drap og hevn, - og forståelsen for "ugjerningen" til Hughes.

Jeg opplevde noe av det samme med Herman Sachnowitz bok hvor han forteller om hvordan han overlevde Auschwitz, men mistet hele familien. Den historien levendegjorde annen verdenskrig for meg, og jeg har aldri glemt den.