Ninni Jensen som svar til Eirik Røkkum :
09:28, 13. januar 2011 Diskusjon: En debatt om skrivekunst i den norske samtidslitteraturen, utkjempet med krutt, røyk, blod, svette og kanskje også noen velplasserte ord
"Mor la seg tidlig. Far døde da jeg var tolv." Slik åpner LSC Maskeblomstfamilien, kort og greit. Jeg lurer på hvordan dette går, han har meg.
Forfattere som jobber med språket driver verbal fettsuging, de fjerner alt overflødig, eller som Hemingway sa: "Alt leseren kan tenke seg selv, stryker jeg."
Å skrive uten adjektiver, adverb og metaforer er en kunst, det skaper rom til å dikte med, forfatteren dytter ikke på oss sine preferanser, men stoler på fortellingen og at vi kan tenke selv.
Om Eirik Røkkum i sin innledende tekst fjernet halvparten av "snakket", ville innlegget blitt lesevennlig og effektivt, nå drukner jeg i ord.
Viser 2 svar.
Jenni som svar til Ninni Jensen :
15:29, 13. januar 2011 Diskusjon: En debatt om skrivekunst i den norske samtidslitteraturen, utkjempet med krutt, røyk, blod, svette og kanskje også noen velplasserte ord
Jeg kan ikke si at jeg får samme reaksjon på den innledninga du siterer her. Slikt noe synes jeg er mer enerverende enn gripende.
Så forskjellig kan man altså oppfatte ting, gitt.
Eirik Røkkum som svar til Ninni Jensen :
11:18, 13. januar 2011 Diskusjon: En debatt om skrivekunst i den norske samtidslitteraturen, utkjempet med krutt, røyk, blod, svette og kanskje også noen velplasserte ord
Javel. Det du skildrer fremstår snarere som såkalt euroburger enn noe hemingwayisk isfjell. 'Lesevennlig' er ordet du bruker, og jeg antar du ikke mener leservennlighet. Der leservennlighet betyr at forfatteren stoler på leseren, betyr lesevennlighet at forfatteren ikke stoler på leseren. Jeg er nok tilhenger av at romaner bør gi en klype motstand. Og "snakk" har sine gleder.
Sist sett
