Olsøygutane er fire brødre som vokser opp ute i havgapet en plass. Livet er et hardt slit for å overleve. Folk dør. Tæring og drukning. Det veksler mellom uår eller storfangst på lofotfiske. Duun skildrer disse menneskene på en mesterlig måte. Selvølgelig. Ikke noe sentimentalitet eller jåleri. Mye livsalvor men også underfundig humor, bøtter med pågangsmot og vilje. Han viser oss det store i små mennesker, men også skyggesider og de mer lugubre hensiktene som lurer i noen og enhver. Språket kan være uvant og gammeldags om du er vant til dagens litteratur, men flott og muntlig når du gir det tid kommer inn i det. Setningene, og særlig dialogene er ofte fylt opp med flerdoble bunner og gjør det til en fryd å lese. Mange ganger. Dette er stor litteratur for meg.
Sist sett
