Jeg tenker også at ekteskapet med Katarina var et politisk ekteskap. Hun er nok ganske realistisk tidlig i stykket der hun begynner å lære seg engelsk.
Ellers synes jeg det er interessant hvordan dette stykket er blitt spilt som et patriotisk stykke som hyller England og den store krigerkongen, når jeg synes det så tydelig ligger så mye som taler i mot Henrik som idealkongen i teksten. Jeg leste det nok med en slik mot-vinkling liggende under, inspirert av “Rough Guide” som også mener at stykket inneholder “counter currents”. Det er faktisk slik at jeg synes stykket nesten kan leses som et ironisk blikk på heltekongen.
Stykket ble skrevet samtidig med en vanskelig kampanje (igjen!) til Irland, og den nevnes jo også i en tale i stykket (husker ikke helt hvor i farta) som henspiller på Elizabeth 1. og London som venter på at hærfører-helten skal vende hjem fra Irland med godt nytt. Slik sett kunne samtiden tolke stykket slik at det henspilte på Englands ærerike felttog til Irland også, altså som et stykke som hyller England. Samtidig beskriver jo Shakespeare i alle Henry-stykkene hva det koster folket, de fattige soldatene som dras ut i krig, bestikkelsene for å kjøpe seg fri osv. Ikke minst er jo Falstaff en representant for folket. Disse hentydningene kan da ikke ha gått alle i samtidens publikum hus forbi?
Det finnes også stemningsbeskrivelser i dette stykket, og det kan jeg nesten ikke huske at er direkte beskrevet i noen av de andre stykkene. Jeg tenker på Korus i 4. akt som beskriver stemningen før slaget. Jeg synes den scenen er fantastisk beskrevet, realistisk, skjebnetung, illevarslende. Merker at den sitter igjen i hodet.
Den Ystgaard-gjendiktningen hadde vært interessant ja :)
Viser 1 svar.
Jeg syntes scenen der Katharine får sin første time i engelsk er ganske for nøyelig:
KATHARINE
Excusez-moi, Alice; ecoutez: de hand, de fingres,
de nails, de arma, de bilbow.
ALICE
De elbow, madame.
KATHARINE
O Seigneur Dieu, je m'en oublie! de elbow. Comment
appelez-vous le col?
Og så:
ALICE
Oui. Sauf votre honneur, en verite, vous prononcez
les mots aussi droit que les natifs d'Angleterre.
Katharine hadde i aller høyeste grad en tålmodig lærer! Samtidig er jo denne scenen et slags frempek; selv Katharine aner hvordan krigen vil ende. Synes synd på disse kvinnene som ble brukt i mennenes maktspill. Samtidig framsto Katharine ganske så oppegående, heldigvis.
Det er interessant å se hvordan disse kongestykkene ble brukt politisk, både i Shakespeares tid og senere. Bacon-tilhengerne mener at de politiske (under)tonene i skuespillene tyder på at det var Sir Francis som faktisk skrev dem… Nuvel, det er kanskje like greit å la denne debatten ligge ;)
Jeg skjønner hva du mener med at stykkets Henry kan ses på med et ironisk blikk. Idealkonge? Ikke sett med vår tids øyne, i alle fall! Men igjen; det var vel viktig å være ”hard mot de harde”, er det ikke ofte slik mannlige helter blir framstilt? – Ja, jeg leste en masse Fantomet da jeg var yngre ;)
Kongehuset ble nok sett på med andre øyne i dikterens samtid. Samtidig var levealderen ikke noe å snakke om, og et menneskeliv var lite verdt (på grunn av sin forgjengelighet) hos de laverestående gruppene.. Kanskje dette var med på å påvirke publikum til å ”heie på” Henry? Samtidig: den folkelige underholdningen Shakespeares stykker fremsto som i hans samtid, kunne nok også spille en rolle. Underholdning = virkelighetsflukt. Tenkt å for en stakket stund drømme seg bort i en verden befolket av stolte menn som kjemper store slag…