Da jeg satt med Play Dead i hendene var jeg først av den oppfatning at dette var en relativt ny Coben-bok, men det skulle vise seg at dette faktisk er den første frittstående boken forfatteren kom ut med etter en rekke bøker med gjennomgangskarakteren Myron Bolitar. Boken kom derimot ut i nytt opplag i 2010
Play Dead ble for meg en positiv overraskelse. Etter at mange av forfatterens bøker er blitt pløyd igjennom, har jeg egentlig følt meg litt ferdig, for å si det sånn. Jeg følte at hver bok jeg leste hadde den samme oppbygningen og jeg satt bare og ventet på "twisten" mot slutten.
Play Dead fungerer som en vanlig Coben-bok, men jeg syns intrigen i akkurat denne var såpass godt bygget opp at jeg ikke (som med mange andre) bare ventet på løsningen. Hjernen ble virkelig satt i spinn og hver gang jeg følte jeg var inne på en løsning, dukket nye momenter opp som gjorde at jeg måtte begynne resonnementene mine helt på nytt.
Karakterene er fantastiske og det er disse som virkelig gjør Play Dead til en interessant bok. De er levende og realistiske og ved hjelp av forfatterens planting og inkassering av viktige hendelser og detaljer blir hvert trekk karakterene gjør, grundig oppbygget. Coben får også frem sårheten i de vanskelige situasjonene på en sterk måte.
Minuset med boken blir derimot at en del avsnitt (boken er nemlig delt inn i flere avsnitt med flere karakterers synsvinkel per kapittel) føles unødvendige. Jeg har nevnt de gode karakterene, men i blant blir mange av tankene deres gjentatt slik at det kun føles som repetisjon av det leseren allerede vet.
Alt i alt en meget god spenningsbok for de som liker å sette tankene i spinn, de som liker å bli overrasket, og for de som liker å tro på karakterene de leser om.
Til slutt skal det sies at dette er en like sår såvel som spennende leseropplevelse
Sist sett
