Bokelskere.no

Det er nok noe Ibsen har bala med, spennet mellom "evne og higen", eller usikkerheten i forhold til egne evner og sympati med den ene mot alle. Jeg vet ikke mye om romersk mytologi (nesten ingenting faktisk, annet enn at de "arvet" en del fra grekerne), men hva tenker du om at selv om romerne ikke kom til Helvetet, så kunne Ibsen ha latt Catilina komme dit? (Jfr Skyggens replikk som jeg gjenga i det lange innlegget mitt.)

Du tek opp interessante ting her. Eg trur ikkje at den lite gudfryktige Ibsen dømde Catilina til noko som skulle tilsvare eit kristent dødsrike. Romarane hadde, som du seier, arva mykje gresk på dette området - som Tartaros (den nedste delen av dødsriket, der Hades herska) og dei elyseiske slettene (tilhaldsstaden for dei sæle sjelene). Skiljet mellom Tartaros (Tartarus på latin) og Elysion (Elysium på latin) var vel ikkje heilt som mellom himmel og helvete, men kanskje heller som mellom Helheim og Valhall? Todelinga er i alle høve eit interessant felles trekk mellom mange kulturar, men med lokale utformingar. I HIS-kommentaren til "Catilina" sår det likevel om den replikken som du siterer: "I det hinsidige går foprbryterne den ene vei, til venstre, til de fortaptes Tartarus, dødsrikets dypeste avgrunn; den andr eveien leder til Elysium." Så her får du støtte, ser det ut til. Elles, når eg no har bladd i "Catilina", ser eg ein del parallellar til kristen tenking.