Bokelskere.no

Boka får karakteren 5/4 herfra. Femmeren tildeles for språket - de underfundige formuleringene og morsomme tankene, mens selve historien ikke står til mer enn en firer. Kanskje bør jeg være litt bekymret over at jeg alltid kjenner meg igjen i Suréns noe eksentriske hovedpersoner?

En kan hvertfall konkludere med at Suréns forfatterskap er verdt å merke seg. Han er ikke akkurat på bestselgerlistene eller på utlånstoppen i bibliotekene, men fortjener absolutt flere lesere!

Etter å ha lest Dråper i havet, ble jeg svært begeistret da jeg fant denne boken til en billig penge. Dråper i havet er så absolutt en perle og Tommy Kristoffersen er en karakter som appellerte til meg. For hva det er verdt av samme forfatter ga meg ikke like mye.

I denne boka er hovedpersonen Jan Olav Valen Grinde (Grinden – eller Grindhvalen, som han ble kalt på skolen). Han har i grunnen mange likehetstrekk med T.K., men jeg finner han likevel ikke like sjarmerende. Grinden har arvet en gård og deler av denne gården er leid ut som parseller. Parselleierne/leierne opptar mye av tiden hans. Som i Dråper i havet, ser vi verden gjennom hovedpersonens øyne. Grinden er en paranoid mann som mistenker de fleste menneskene rundt seg, den mest mistenkelige av alle er naboen Fritzen. Det er ikke måte på hvor mange negative egenskaper hovedpersonen gir sin nabo og innbilte (?) erkerival. Hovedpersonen framstår på mange måter usympatisk. Han er en gammel ungkar som har mye å si om naboene. Han prøver også å analysere seg selv, men som kjent er det ikke like enkelt å se bjelken i sitt eget øye. Hans negative syn på livet, spesielt i starten av boka, kan blant annet belyses ut fra disse sitatene:

Ja, slik så det ut, som om berget over hadde snytt seg. Dette var fjellsnørr. Noe griseri som nå boblet fram.

Basse så på meg. Dyret lå, der, en tjukk klump av fett og hår, et levende trekkspill, en stabel av bløte bilringer. En bæsjprodusent som bare lå helt rolig og småbjeffet. Boff boff.

Livet går sin skjeve gang for Grinden, helt til Annbjørg Karlsbua gjør sitt inntog. Hun ønsker å skrive en oppgave om parsellhager. Etter at hun dukker opp på gården, forandrer mye seg for Grinden..

Selv om hovedpersonen på sett og vis går gjennom en forandring og har en slags utvikling i denne boka, lar jeg meg ikke rive med i handlingen på samme måte som da jeg leste om Tommy Kristoffersen. Grinden er, i alle fall for meg, mer usympatisk enn TK. Handlingen i boka er også etter mitt syn snevrere og jeg ble litt skuffet over at enkelte tråder ikke ble nøstet opp på slutten. Derfor: er enig i at denne boka var grei underholdning, men jeg ble litt skuffet over Surèn denne gangen..

Du er nok ikke alene om det, hvis det er noen trøst.

Det er en trøst, ja. Jeg er enig med deg, AnjaE, i at Dråper i havet er bedre. Den er helt kostelig!

Jeg støtter dere der, Dråper i havet var en artig bok, Men For hva det er verdt ga jeg opp, hovedpersonen var rett og slett irriterende og handlingen kjedelig.

Jeg falt også for "Dråper i havet", og leste siden "Kometens Øyeblikk", men den var ikke på langt nær så morsom. Flere har det ikke blitt.