Bokelskere.no

Men hva tenker dere andre om "gåten" da? "Du faller for din egen hånd, - og dog en fremmed skal deg felle."

Jeg gjetter på at løsningen på "gåten" er at "Du faller for din egen hånd" skal forstås i overført betydning, dvs. at Catilina har skaffet seg mange fiender, og flere av dem kan tenkes å myrde ham.

Går ut fra at det blir en masse slike gåter å finne ut av når vi leser videre i Samlede.
Det er nok en av grunnene til at Ibsen er en veldig interessant og utfordrende dramatiker.

Ja, enig. Det er fall i overført betydning jeg også tenker på. Men i tillegg til at Catilina bokstavelig talt har mange fiender som er ute etter ham, han har lagt opp til å bli drept sjøl med andre ord og fallet = død, så "faller" han også i det han begår udåden mot Furias søster, og i det grunnene for opprør blir personlig stormannsgalskap og hevnlyst i stedet for noen som helst edle motiver. Det er selvfølgelig kristen etikk som ligger til grunn for denne tolkningen, men jeg mener at det ligger så mye bibelske allusjoner og også allusjoner til ny-testamentlige tanker (selv om handlingen utspiller seg før Kristi fødsel)i dette stykket, at en slik tolkning kan være gyldig.

Jo, vi har nok mange gåter å glede oss til framover, og jeg gleder meg til å diskutere :)

I Klassisk forum 2010:1 står det ein del namn på forfattarar som behandlar Catilina skjønnlitterært (og titlar på bøkene).

Takk :)

Ibsen har vel dikta si eiga vakling inn i Catilina, som ikkje blir nokon tragisk helt verken i Ibsens eller mine auge, men den unge diktaren må nok ha sympatisert med opprøraren Catilina. Catilinas vankelmodige karakter, som frå starten av ber nederlaget i seg, har ikkje livets rett (men romarane kom ikkje ut for nokon dom etter døden).

Det er nok noe Ibsen har bala med, spennet mellom "evne og higen", eller usikkerheten i forhold til egne evner og sympati med den ene mot alle. Jeg vet ikke mye om romersk mytologi (nesten ingenting faktisk, annet enn at de "arvet" en del fra grekerne), men hva tenker du om at selv om romerne ikke kom til Helvetet, så kunne Ibsen ha latt Catilina komme dit? (Jfr Skyggens replikk som jeg gjenga i det lange innlegget mitt.)

Du tek opp interessante ting her. Eg trur ikkje at den lite gudfryktige Ibsen dømde Catilina til noko som skulle tilsvare eit kristent dødsrike. Romarane hadde, som du seier, arva mykje gresk på dette området - som Tartaros (den nedste delen av dødsriket, der Hades herska) og dei elyseiske slettene (tilhaldsstaden for dei sæle sjelene). Skiljet mellom Tartaros (Tartarus på latin) og Elysion (Elysium på latin) var vel ikkje heilt som mellom himmel og helvete, men kanskje heller som mellom Helheim og Valhall? Todelinga er i alle høve eit interessant felles trekk mellom mange kulturar, men med lokale utformingar. I HIS-kommentaren til "Catilina" sår det likevel om den replikken som du siterer: "I det hinsidige går foprbryterne den ene vei, til venstre, til de fortaptes Tartarus, dødsrikets dypeste avgrunn; den andr eveien leder til Elysium." Så her får du støtte, ser det ut til. Elles, når eg no har bladd i "Catilina", ser eg ein del parallellar til kristen tenking.