Ei bok av ein klassekamerat, om vanlege menneske frå Vestoppland som vart trekte inn i kampen mot fascismen. Størst inntrykk gjer forteljinga om ein todlegare lærar, Knut Romann-Åas, ein av dei to siste dødsdømde som vart frigitt frå Akershus festning i mai 1945. Men dette er inga framstilling me dflyt og samanheng, langt mindre med god syntaks og språkbruk. Grundigare gjennomarbeiding ville ha gjort seg - for å lyfte kvardagsmennska fram i lyset slik dei fortener.