Bokelskere.no

Jeg - en kikker. Enig med deg at den som blir mest blottlagt er Knausgård selv. Jeg stiller meg spørsmålet, mens jeg leser, om dette ville vært like bra om jeg visste at det ikke var sant. Og jeg mener svaret er "ja". En av grunnene er at jeg kan kjenne meg igjen i mange av følelsene han beskriver. Jeg tenker at boka er lettlest og lett tilgjengelig, men den er ikke lettfordøyelig. Uansett, jeg er besatt av det hele...

Jeg slites mellom å synes at dette er et flott litterært verk, - og/eller et litt "se- og hør"-opplegg som trekker fram "kikkeren" i meg. Nettopp fordi jeg vet at dette er selvbiografisk så leser jeg verket med en litt "ekkel" følelse; "er det nødvendig" å blottlegge seg selv og andre til de grader...

Noen ganger synes jeg Knausgård blir litt for detaljorientert, ikke bare i sine beskrivelser av seg selv, men også av tingene rundt; naturen, menneskene, hendelsene osv; det kan bli litt mye inni mellom.

Men at han er "ordkunstner"; ingen tvil om det!