Bokelskere.no

Det må vel være snakk om fossegrimen her? Han holder til i elver/fosser, og er en dyktig felespiller (passer med tittelen Spillemenn). Han kunne lære bort felespillingen sin til mennesker også, hvis man fulgte noen triks og det skjedde i dypeste hemmelighet.

Sånn som jeg leser det i korte trekk går mannen til elven for å lære å spille av fossegrimen så han kan fortrylle jenta og få henne som sin. Han maner fram fossegrimen, og grimen lærer bort kunstene sine. Dette tar tydeligvis tid, og det er ikke akkurat kristelig heller (han spillet meg bent fra Gud). Mannen blir til slutt flink nok, men da har det tatt så lang tid at jenta i mellomtiden har giftet seg med broren. Det eneste han har igjen er "gru og sange", han har blitt spillemann men er tydelig "merket" av fossegrimen etter dette.

Flott Tone, slik leser jeg også diktet. Slutten betyr vel noe sånt som at han fikk ikke jenta men ble så dyktig at han kunne spille i "store kirke og sale" og glemte ei sin "læremester"??

Ser ut som en rimelig forklaring/tolkning.
Takk.

Er det andre som er enige med Tone, eller kanskje har andre eller utdypende tolkninger?