Når det endelig ble det mulig å få fatt i Frelseren til en nogenlunde ok pris, leste jeg den så fort som mulig. Og fort gikk det også. Boka var veldig bra, men jeg kom jo selvsagt på hvorfor jeg ikke kan lese så mange realistiske krim-bøker på rad. Det er nemlig slik at i “snill krim” – Agata Christie for eksempel – er det som regel slik at de som blir drept “fortjener” det (i den grad det er mulig, selvsagt) og dersom morderen er sympatisk så løser det seg liksom ganske bra til slutt. Sånn er det ikke i virkeligheten, selvsagt. I virkeligheten er det til stadighet folk som blir drept som ikke har gjort noe som helst for å fortjene en vrikket fot en gang. Sånn er det gjerne også i realistisk krim – det er noe av det som gjør den realistisk. Og sånn er det i Nesbø, og jeg liker det virkelig ikke når “feil” mennesker dør. Ikke at jeg synes at han skulle begynne å skrive “snille” krimbøker, da ville ikke bøkene være på langt nær så gode, men jeg må altså prøve å huske at jeg ikke skal lese flere slike bøker på rad, for det har jeg ikke godt av.
Men en om gangen er helt fint, og Frelseren levde opp til forventningene. Kan anbefales på det varmeste – men begynn på begynnelsen dersom du ikke har lest noe Nesbø før.
Viser 2 svar.
Begynte å lese den idag og den lover mye bra:-) Klarer ikke å legge den fra meg!:-)
Har alle Nesbø sine bøker og har lest alle. Liker de alle også. Noen veldig godt og noen litt mindre godt.
Frelseren er en av dem jeg ikke likte. Faktisk den jeg likte minst. Jeg er litt Nesbø fan og skjønner ikke hvorfor Frelseren ikke gikk hjem hos meg.
Sist sett
