Bokelskere.no

Handlingen i boka foregår noen dager i 1942 i Madrid og vi treffet gjester i café "Bikuben" til Dona Rosa og mennesker i nærområdene.
Boka skildrer fattige, ensomme og motløse menneskene.
Boka er satt sammen av mange enkelhendelser, om personer, deres hverdag og problemer. Forfatteren ønsket å skrive om virkeligheten i landet på denne tiden og boka ble forbudt

Men huttetu, dette var ikke lett for her streifer en innom utrolig mange mennesker og det gjorde lesningen vanskelig og det ble noe oppstykket, heldigvis går noen mennesker igjen gjennom hele boka.
Ok å ha lest boka selv om den var tung å komme inn i.

Nå har jeg lest boka! Her er mine inntrykk:

Handlingen i boka foregår i Madrid i 1942, mye godt rundt Dona Rosas café Bikuben. Her møter vi et utall mennesker i korte glimt. Det er faktisk helt umulig å ha som ambisjon at man skal klare å holde de ulike menneskene fra hverandre, og det kan neppe ha vært forfatterens hensikt heller. Tvert i mot vil jeg anta at det har vært meningen å fange en stemning blant i det alt vesentlige fattige mennesker i tiden etter den spanske borgerkrigen, og i starten av andre verdenskrig.

De fleste menneskene i "Bikuben" lever sjuskete liv. Det er lite penger blant folk, og fattigdommen er vanskelig å forholde seg til. Dette fører til at det for noen ungjenter ikke er noen vei utenom prostitusjonen. Andre har drømmer om et bedre liv, som å bli godt gift for eksempel. Men i et samfunn der alle bare tenker på seg og sitt, på hvor det neste måltidet skal komme fra eller for den sakens skyld den neste hyrdestunden som det eneste lyspunktet i en ellers nedrig tilværelse, er det liten plass til drømmer og naivitet. Likevel skal det heller lite til for å gi et annet menneske håp, og veien til fornedrelse lokket frem via fagre ord, er svært, svært kort.

Jeg slet veldig med å komme gjennom denne boka! Særlig i starten var det tungt, men det løsnet heldigvis etter hvert. Boka føltes vanskelig tilgjengelig på grunn av det omfattende persongalleriet som jeg et stykke på vei prøvde å henge med i svingene i forhold til, før jeg innså at jeg like godt kunne gi opp og heller konsentrere meg om å få mest mulig ut av fragmentene. For boka er faktisk sammensatt av en hel masse fragmenter, og det eneste menneskene vi presenteres for har til felles, er fattigdommen, at de bor i samme leiegård og at de har drømmer om et bedre liv.

Boka ble forbudt i Spania rett etter at den utkom, angivelig fordi den ble oppfattet som en kritikk av det spanske samfunnet. Dette finner jeg rett og slett vanskelig å forstå. I så fall ligger kritikken av samfunnet i beskrivelsen av menneskene som lever nederst på rangstigen, der de fører et liv man kanskje ikke ønsket å forholde seg til at fantes?

Selv om boka var tung å komme gjennom, er jeg glad for at jeg leste den! Det er imidlertid ikke til å komme forbi at antallet mennesker vi presenteres for - jeg vil anslå dette til rundt 2-300 mennesker fordelt på 239 sider - reduserte leseopplevelsen en del. Det er masse svart humor i boka og jeg humret og lo flere ganger. Likevel nådde den aldri de helt store høydene. Det må derfor bli terningkast fire på denne boka.

Leste den for cirka 10 år siden, og har omtrent den samme opplevelsen som du. Egentlig så er det jeg husker best at jeg leste den i lyset fra en oljelampe på hytta, og at jeg brukte forholdsvis lang tid på å fullføre boken.
Slet med å holde engasjementet oppe.

Takk for interessant omtale, Karin! Jeg skjønner at dette er en bok jeg absolutt bør få med meg! En jeg jobber sammen med har bl.a. studert nordisk litteratur, og han har bl.a. påpekt at virkelig stor litteratur kjennetegnes ved at det er "motstand i teksten". Kanskje det var dette du kjente på da du leste boka? ;-)