"Ildens øye" ble en stor lytteopplevelse for meg. Min motivasjon for å velge å fordype meg i denne krimboken ligger i privat sektor, men like fullt har den en direkte forbindelse med bokens tema. I 1969 bodde jeg i Lakselvbukt, en av Tromsøs fjerneste utkanter. I forkant av 17. mai dette året hadde jeg sammen med noen venner bestilt bord på Restaurant Rogers på nasjonaldagen. 14. mai ble vi rystet av nyheten om at Tromsø sentrum sto i brann. Restaurant Rogers ble slukt av flammene og satte dermed en dramatisk stopp for vår nasjonaldagsfeiring. Min private mimring fortjener ikke større plass i mine litterære flaneringer enn at den kan gi en forestilling om i hvilken grad jeg følte at jeg sto i utkanten og betraktet begivenhetene som Jorun Thørring beskriver i denne romanen. Men enda mer sentral i min opplevelse av romanen er Trond Peter Stamsø Munchs fantastiske tolkning i lydbokversonen av boken. Den hever romanen til en kulturopplevelse for alle som interesserer seg for de mange varianter av Tromsødialektens spissfindige sosiokulturelle landskap. Persongalleriet spenner fra Tromsøs besteborgermiljø til laveste sosiale sjikt, men sveiper også innom personer med tydelig dialektknoting, til personer med lettere skjulte talefeil og til den spesielle norsk-samiske dialektvarianten som blir ivaretatt av politietterforskeren Aslak Eira. Denne boken bekrefter for meg lydboksjangeren som en egen kunstart.
Viser 1 svar.
Jeg hører den på lydbok nå og er helt enig. Jeg digger boka, men jeg ELSKER opplesingen..
Sist sett
