Det er mye kritikk der ute omkring denne boken og serien. Jeg er ikke enig. Jeg liker denne boken og jeg har likt hele serien.
Det er deilig å lese noe som ikke er trist, tragisk, mørkt og deprimerende. Litt varme, kjærlighet, samhold og glede trengs innimellom.
Jeg skal ikke nekte for at den er veldig "amerikansk". Det er ikke vanskelig å lese fra de første sidene at dette kommer til å gå bra. Det kommer til å være en "happy ending" her og jeg liker det. Det gjør ikke noe det så lenge det som er i mellom begynnelse og slutt er godt skrevet.
Det er ordene jeg leser, skildringene, ideene, de små overraskelsene og vinklingene. Syns det funger!
Og de som kritiserer bøkene fordi Meyer har forandret vampyrene i forhold til det som "vanlig" myte..... hjelpes! Hadde det vært sånn at vampyrer virkelig fantes og at de da her er feilrepresentert så kunne jeg kanskje.... ja kanskje vært med på kritikken, men det er nå en gang sånn at vampyrer ikke finnes i virkeligheten. Ikke så vidt meg bekjent i alle fall. Mulig noen der ute vet mer enn meg. ;)
Det å forandre og beskrive en fantasifigur annerledes enn det den tidligere har vært beskrevet må da vel være en forfatters rett? Hvor mange ulike typer nisser har en ikke beskrevet opp gjennom historien? Hvor mange ulike troll og alver har vi ikke?
Ta fortellingen for det den er, ikke heng dere opp i slike smådetaljer bare fordi det ikke stemmer med slik du har sett for deg en vampyr, eller en "varulv" for den del.
Nyt det for det det er!
Viser 5 svar.
Jeg koste meg også med hele serien :)
Ååååh! Endelig noen som forstår meg :D
Antar det bare er lysere enn det andre jeg har lest det siste året. Fikk helt overdose av "grusomhet" og tristesse etter å ha lest "Havets Katedral" og "Skurken i mitt drama heter kjærlighet".
Det er vel i sammenligningens lys at jeg syns det er "varmt". :)
Sist sett
