Bokelskere.no

Amalie Skram sitt bokverk "Hellemyrsfolket" er en sosialhistorisk roman. Hellemyrsfolket består av 4 bøker hvor vi følger flere slektsledd gjennom 1800 tallet i Bergen.

SJUR GABRIEL er første bok og her blir vi presentert for første slektsledd, Sjur Gabril og Oline. Sjur Gabriel er småbruker og fisker, men det er dårlige kår så de lever som fattige sammen med ungeflokken sin. Oline tyr til flasken så fort hun har litt penger til overs til mannens store fortvilelse. Boken ender med at de knekkes av fyll og sorg.

TO VENNER er bok to og her har alle barna flyttet fra Hellemyren og inn til byen. Foreldrene Sjur Gabriel og Oline drikker og raver ofte gjennom bygatene og gjør både seg og ungene til latter. To Venner handler om båten "To Venner" som er skipet Sivert barnebarn av Sjur Garbriel og Oline får hyre på. Her følger vi livet til sjøs i både gode og vonde dager. Sivert har blitt ertet for sine bestforeldre og syntes det er godt å komme vekk fra Bergen.

S.G.MYRE er den tredje boken og handler om Sivert som har kommet hjem til Bergen etter å ha seilt i Mellom-Amerika og Sør-Europa. Sivert får jobb i land, men som han mister etter å ha misbrukt sin stilling. Han strever med å komme seg oppover i samfunnet, men hans fortid gjør det vanskelig for han.
I denne boken blir vi inntrodusert for søstrene Petra og Andrea som kommer fra et fattig og morløst hjem. Søstrene får sentrale roller i slutten av denne boken og i siste bok.

AVKOM som er siste bok forteller først og fremst om fjerde slektsledd. Vi følger Sofie og Severin som er barn etter Sivert. Sofie og Severin har noen av sine venner bland de rike og vi får derfor innblikk i snobberi og forskjellen mellom rik og fattig blir veldig tydelig.

Disse fire bøkene er skrive med en ærlighet og innsikt som er så brutal at man aldri vil glemme den stakkars Sivert som fikk sin skjebne beslaglagt fra fødselen av. De stakkars etterkommerene fra Hellemyren som fikk med seg en arv som de hele livet igjennom var preget av.

Hellemyrsfolket inneholder, kjærlighet, svik, vennskap, snobberi, håpløshet og ulykker.

Forfatteren Amalie Skram er vokst opp i Bergensområdet og kan derfor beskrive så godt og levende arbeidslivet på Bryggen og miljøet i bygatene.

Dette er virkelig et bokverk som kan anbefales. Det ble både terningkast 6 og favoritt hos meg :)

Kanskje man burde prøve seg på disse igjen. Har lest flere av de andre romanene til Skram, særlig Forrådt gjorde inntrykk, men Lucie og Constance Ring er også gode.

Har litt problemer med den aldeles ufravikelige determinismen i naturalistiske romaner, som forresten også kan sammenlignes med feks Toni Morrissons The Bluest Eye fra 1968 tror jeg, om forholdene blant fattige, svarte i USA. Det er aldri håp, det er ingen lyspunkter og man dør i samme elendighet man fødes inn i.

Leste Sjur Gabriel for bortimot tjue år sida, og husker at jeg rett og slett ikke klarte å ta elendigheten på alvor til slutt, da en av personene midt oppi all elendigheten til overmål også "snøt seg i fingrene"! Da bikka det over til det parodiske for min del. Anmeldelsen din har likevel gitt meg lyst til å prøve meg igjen en gang... Kanskje...

Ja det er mye elendighet i dette verket og som du sier det tar ikke slutt og har ingen ende. Jeg har brukt lang tid på å komme gjennom disse fire bøkene. Spesielt de to første bøkene, men så gikk det lettere halvveis i bok 2. Er veldig glad for at jeg har lest dette verket for det har vært storslått og vakkert selv med all den elendigheten.

Jeg mener jo også at dette er en del av vår norske historie og føler meg derfor mer kunnskapsrik nå i etterkant.

Det er viktig å trekke frem at Amalie Skram skriver ekstremt godt. Hun fører et språk som er morsomt og hun forteller om og beskriver personene i bøkene sine så godt at vi lever i boka og med personene mens vi leser.
Jeg har humret mange ganger når jeg har lest, nettopp fordi Skram klarer å skrive humoristisk om personene sine og om hendelser.

Amalie Skram tar ikke bare opp dette med fattigdom, men kristendommen og kjønnsroller har også en sentral rolle i disse bøkene.

Dette tyder på at jeg nok må ta disse bøkene fram igjen en gang ja :)