Bokelskere.no

Jeg likte denne boka. Leste den nå på en reise i helga fra perm til perm og koste meg med et språk som driver handlingen framover, særlig gjennom sjeldent godt komponerte dialoger. Velsignet fri for filosofering om døden og meningen med livet, selv om det faktisk er det den handler om. For meg ble dette en skolebok for "show, don´t tell", altså regelen om at det er bedre å vise gjennom karakterer og hendelser enn å forklare livets mysterier med ord.

Når bokas handling i tillegg henger i en sterk, rød tråd mellom populærmusikk av Beatles på den ene siden (enkle tekster om kjærligheten og døden) og dyptpløyende forfattere på den andre siden (Euripides, Faulkner, Hesse og Thomas Mann), er dobbeltbunnen etablert. Da er det bare å la Murakami fortelle sin historie. Og det gjør han på en glimrende måte om ungdomstid, fremmedgjøring og uforbeholden kjærlighet.

Til slutt må jeg bare få lov til å sitere Beatles (for teksten blir aldri nevnt i boka, men er der likevel hele tida): "And when I awoke, I was alone, this bird had flown ..."

Vi må ikke glemme oversetteren her, som klart å få et sånt flyt i teksten. Det må være utrolig vanskelig å oversette fra japansk til så godt språk. All ære til henne.

Må si jeg blir litt forbauset. Sjekket hva oversetteren heter, og fant ut at det er to forskjellige oversettere i utgavene. I mitt eks er det Ika Kaminka, mens i en annen er det Jay Rubin.

Blir kanskje nødt å lese begge for å finne ut hvilken som er den optimale oversettelsen?

Er ikke Jay Rubin den engelske (amerikanske) oversetteren? Tror ikke Murakami oversetter til engelsk selv.

Du har rett! Oversetteryrket er på mange måter underkjent. Oversetteren skaper jo boka på nytt. En god oversettelse er på en måte et helt nytt litterært verk.