Bokelskere.no

En roman om Brian Cloughs surrealistiske 44 dager som manager for Leeds United 1974. Clough var kjent for å forakte Don Revie og Leeds Utd og alt de sto for på banen - juks og fanteri og råskap. Samtidig er det boka om Cloughies tid i Derby County. Dette er boka for de av oss som husker John O'Hare og Kevin Hector, og syns det er artig å få rippet opp i de gamle tippekampminnene. Jeg er ikke sikker på at virkelighetens Cloughie var like opphengt i Don fucking Revie og damned fucking bloody Leeds Utd som bokas Cloughie. Så er da dette en roman og ikke en biografi. Teksten er lagt i munnen på fucking Clough selv og er full av fucking bloody bannskap. Anbefales!, med forbehold om at man ikke leser denne boka utelukkende pga dens litterære kvaliteter.

Filmen basert på denne boka går på NRK1 seint i kveld. Har fått ganske bra kritikker.

Fascinerende bok - fortellerteknikken nyskapende og suggerende - men mye er nok fri dikting. Johnny Giles saksøkte forfatteren av boka iflg Wikipedia. MEN: Har en ikke noe forhold til engelsk fotball på tidlig 70-tall er neppe boka veldig givende.

Takk for god anbefaling! Denne har jeg tenkt på lenge. Tror jeg går for den engelske utgaven. Er ikke spesielt fotballinteressert lenger (feil lag er det også) men har gode minner om lørdag og tippekamp-pling i stua!

Men, det jeg slet litt med var det korte huggende språket, kanskje dét også fungerer best i originalen? (Brutal pub-engelsk er ikke lett å få til å sitte på norsk vil jeg tro.)

Jeg leste den på norsk "Fordømte Leeds", og ble ikke helt overbevist, selv om jeg er Leeds-supporter. Antar det svinger litt mer av direkte ramsalt Midlands/Yorkshire-banning enn den oversatte norske varianten?

På engelsk fungerte stilen fabelaktig. Det formidlet en ekstrem intensitet som jeg kan forestille meg at treffer stemningen rundt Cloughs 44 Leeds-dager (og øvrige karriere) godt. Vekslingen mellom fortid og nåtid er et enkelt, men virkningsfullt grep. Det er ikke så mange bøker som appellerer til oss som er både fotball- og litteraturinteresserte - dette er definitivt en av dem.

Kombinasjonen fotball og litteratur er sjelden lykkelig, selv om Michelet/Solstad har gjort sine forsøk, så blir det mer journalistikk enn litteratur. The Damned Utd er et hederlig unntak.

Enig. Men veldig god journalistikk om fotball er også noe jeg leser med glede. Hunter Davies' bok om et år med Tottenham på tidlig 70-tall leste jeg for lenge siden, og den var fantastisk. Legger den inn i boksamlingen her som påminnelse om å anskaffe den! Der er det også en herlig beskrivelse av Leeds-laget på den tiden - de var ikke akkurat godt likt av de andre!

Det forsvinner sikkert en del i oversettelsen til norsk. Og klubben Leeds U og spillerne er ikke akkurat sympatisk framstilt, så Leeds-supporterne har vel grunn til å føle at dette er et spark på skinnleggen.

Leeds-supportere har tålt mange spark verre steder de siste 20 årene. Jeg leste boka med glede og syntes Brian Clough var storartet, men han hadde vel ikke overlevd første dagen om han hadde vært hos Norges Skøyteforbund? Det andre jeg likte med boka var lagoppstillinger og serietabeller, spesielt én med Man U på sisteplass!