Jeg hadde forståelse for ordene, jeg visste at når noe først var sagt eller skrevet, så fantes det, var der, som en egen størrelse, en egen sannhet, noe det ikke gikk an å se bort fra, selv om det ordene handlet om, aldri kom til å skje. Ordene var ikke tomme tegn man kunne slenge rundt seg og så trekke tilbake når man fant det for godt, ordene hang igjen i lufta, de vokste seg tunge, giftige, risikable...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

AndreaTine SundalPirelliEivind  VaksvikHilde H HelsethTurid KjendlieMarit HøvdeTone HmarvikkissomniferumLene AndresenHelge-Mikal HartvedtHarald KElinBeEgil StangelandKirsten LundHanneDemeterritaolineVanja SolemdalOdd HebækHallgrim BarlaupLailaRisRosOgKlagingKristine LouiseKorianderReadninggirl30Lars Johann MiljemgeBjørg RistvedtJulie StensethSolBjørg L.AvaAgnesrubbelPiippokattaToveMarianne AugustaHeidi BB