Bokelskere.no

Gildet på Solhaug (1856)

SPOILER!

Hovedpersonene i "Gildet på Solhaug":

Bengt Gautesøn, herre til Solhaug
Margit, hans hustru
Signe, hennes søster
Gudmund Alfsøn, deres frende
Knut Gjæsling, kongens foged
Erik fra Hægge, hans venn

Jeg vil karakterisere dette skuespillet som en romanse med trekk både fra tragedien og komedien.
Mange forviklinger og misforståelser er ofte ingredienser i en komedie (farse), og i tillegg ender det godt for hovedpersonene, som man med litt forbehold (se nedenfor) kan si er tilfellet i "Gildet på Solhaug".
Skuespillet inneholder også noen dramatiske scener, men de har ikke noen tragisk utgang, dvs. når man ser bort fra at Bengt blir drept (vådesgjerning) av Knut Gjæsling.

Gift(mord)temaet er ganske sentralt. Det viser hvor desperat Margit er for å få en ende på et ulykkelig og kjærlighetsløst ekteskap. Jeg går ut fra at disse scenene (da Bengt skal til å drikke av begeret, og senere Signe og Gudmund holder på å gjøre det samme) har stor dramatisk effekt i en sceneoppførelse.

PS. Det kan være fint å ha forgiftningstemaet "i bakhodet" når vi leser videre i Samlede, f.eks. "Fru Inger til Østråt", andre historiske dramaer (??) og kanskje samtidsdramaer ("Gengangere"?). Man lærer så lenge man leser.

Skriver ikke noe om de enkelte personene i dette innlegget. De trer jo igrunnen klart fram med sine følelser, ytringer og handlinger, og er i alle fall ikke like "uforståelig og merkelig " som f.eks. Catilina.
Er det noen som har merket seg noe spesielt eller karakteristisk med noen av skuespillets personer?

Når det gjelder versemålet i "Gildet på Solhaug", er det en artikkel om det i boken
"Hvorfor Ibsen? - veier til forfatterskapet" av Ane Hoel(red.).
I artikkelen gjennomgår Marie Kandal Ramslien skuespillet mht. versemål og hun skriver litt om rimvariasjoner, trekk fra folkevisetradisjonen, oktaven og sonetten.

I slutten av andre akt fremfører Margit et eventyr (som hun kaller det). Siste del av strofen har rimflettingen aaBBccDD (gjentas). De tre første strofene (à 8 vers) har formen ababcdcd.
Kandal Ramslien ser de tre første åtte-versingene
"som et tilbakeblikk på Margits liv, på møtet med "bergkongen" Bengt og "ungersvend bold og god", Gudmund."
Kandal Ramslien finner altså "likhetstrekk med oktaveformen i Margits "eventyr", spesielt i den siste strofen.

Artikkelforfatteren siterer også et avsnitt fra
Gudleiv Bø: "Nationale subjekter - Ideer om nasjonalitet i Ibsens romantiske forfatterskap" (Oslo: Novus Forlag, 2000):

"Det er da interessant å se at dialoger mellom søstrene går på vers fra begynnelsen og fram til det demrer for dem at de er i ferd med å forelske seg i samme mann. På samme måte er det med samtaler der alle tre personene i den sentrale kjærlighetstrekanten deltar."

Jeg regner med at de tre personene Bø viser til er Gudmund Alfsøn, Knut Gjæsling og Signe.

Det er forresten et finurlig plot Ibsen har skapt her:
To menn (Gudmund og Knut) er forelsket i samme kvinne (Signe), og to kvinner (søstrene Margit og Signe) er forelsket i samme mann (Gudmund). Og da de trekker feile slutninger og misforståelser oppstår, MÅ det jo føre til forviklinger.
Men det går bra (for "heltene") til slutt!

Kom til å tenke på Shakespeares "A Midsummer Night's Dream".

Jeg får hele tida assosiasjoner til Shakespeare her.
Giftflaska som Gudmund har med seg som bevis, og som Margit overtar med tanke på sin egen mann for å få slutt på sin elendige situasjon, og som hun til slutt bestemmer seg for å gjøre bruk av, og som kunne ha endt så tragisk...
Igjen; dette er herlig dramatisk!

Et fantastisk stykke. Jeg blir så imponert over den flotte diktingen til Ibsen som i stor grad er hans fortellerform i dette stykket.
Det er skrive at med dette stykket fikk Ibsen for første gang anerkjennelse som forfatter.
Stykket inneholder all den dramatikk man kan ønske seg, kjærlighet, ulykkelig ekteskap, sjalusi og drapsforsøk for å nevne noe.
Enig med deg Kjell når det gjelder dramatikken rundt giftbegeret. Den scenen er spenning på høyt nivå.

Slutten er også overraskende. Signe får kjærligheten, mens Margit velger å gå i kloster for å gjøre bot for mordforsøket på sin mann

Herlig overdådig dramatisk her også.
Alle disse halvkvedede versene fra hovedpersonene, så man er helt sikre på å misforstå hverandre så mye som mulig helt til det plutselig går opp for den ene etter den andre hvordan det er fatt.
Flott diktning, enig i det.
Mesterlig!

Flott stykke å lese, du har vel sagt det meste men kan legge til litt om Margit slik jeg har blitt kjent med henne.

Hun kommer fra fattige kår og har giftet seg med den noe eldre Bengt eller Bergkongen. Hun har nok blitt fristet av "perler og ringe" men har ingen kjærlighet å gi han. Hun er den som fører ordet og skjuler heller ikke at det er hun som nok bestemmer det meste. Hun har tydligvis vært betatt av Gudmund som ung, når han nå kommer håper hun kanskje det er for hennes skyld han kommer for kanskje visste han at Margit var betatt av han men valgte "perler og ringe" istedet for han som eide ingenting. "Hva vil han" spør hun, er det for å se hennes mismot, for han visste nok at hun ikke ville bli lykkelig... Når Gudmund entrer Solhaug og møter Margit "spiller" eller later hun som hun ikke kjenner han igjen, spiller troskyldig og later som hun blir lei seg nå Bengt vil gå ut av rommet. "Går du" sier hun til mannen og han som ikke skjønner at Margit ikke har følelser for han henvender seg til Gudmund og sier at ja, der ser du hun kan ikke være meg foruten.
Nå vet jeg hvem hun er. Hun giftet seg til penger og makt, hun tok et valg dengang for kun 3 år siden og kan nå ikke utstå Bengt. Hun gav avkall på kjærligheten og det er det hun nå ønsker å gjøre noe med.
Jeg stopper der for jeg synest jeg har blitt kjent med hennes personlighet, tror jeg ;)

Da har jeg lest første akt av dette skuespillet. Det virker svært interessant med mange spennende karakterer og intriger. Jeg regner med at det er Bengt Gautesøns hustru Margit som er hovedpersonen, men både Signe, Gudmund Alfsøn og Knut Gjæsling har nok også viktige roller.

Jeg venter til jeg har lest hele stykket med å lage en omtale og kanskje en liten analyse.

Jeg synes også det er spennende og finne litt ut av formen Ibsen har benyttet i dette skuespillet, og vil derfor lese artikkelen "Versemålsvariasjoner i GILDET PÅ SOLHAUG" av Marie Kandal Ramslien.
Artikkelen finnes i boken "Hvorfor Ibsen - Veier til forfatterskapet", redigert av Ane Hoel (KOLOFON FORLAG, 2010).

Dersom denne boka inneheld såpass interessant stoff som "Versemålsvariasjoner i 'Gildet på Solhaug', er ho kanskje meir enn ein liten, vanleg introduksjon til forfattarskapen? Fleire godbitar?

Flere godbiter:

Fullt og helt, ikke stykkevis og delt - "Vildanden" i 10. klasse
(TORIL GRAFFDAHL)

Gjenferdets betydning i "Kongs-Emnerne" og "Brand"
(HEIDI SALVESEN RUDI)

En psykoanalytisk lesning av mødrenes rolle i "Brand" og "Peer Gynt"
(EGIL BOGFJELLMO)

Å kurere idealisme ... - Ibsens iherdige leger i "Brand" og "Vildanden"
(MARTE WÅGEN)

"Men man taler ikke om det, fru Alving" - Om reaksjonene rundt "Gengangere"
(ANNE BEATE PUTTEN)

Liv og lære hos to av Ibsens eldre prester
(TROND OLAV ENGER)

Ellida - ei kvinne i eksistensiell krise
(ELDBJØRG U. RØNNEBERG)

Om ikke å realisere idealet bak sitt virke -
Lyngstrand og Ballested som bilde på Ibsens kunstnere
(MARTE MONSEN)

Hedda Gablers ensomhet
(ANE HOEL)

Min vei til Henrik Ibsen
(ANE HOEL)

Altså: Takk for tipset!