Bokelskere.no

Fru Inger til Østråt (1857)

Jeg trenger vel ikke skrive SPOILER hver gang jeg kommenterer og har nye innlegg.
Men som regel blir en god del av handlingen røpet, så det får bli opp til hver enkelt om hun/han vil vente med å lese innlegg/kommentar til de selv har lest det aktuelle verket (eller omtalte del).

"Fru Inger til Østråt"

FJERDE HANDLING

Konspirasjonene, intrigene, løgn og forræderi fortsetter, samtidig som vi får vite stadig mer om hvordan de enkelte personene hadde og har forbindelser og slektskap/vennskap/fiendskap til hverandre.
En rekke menneskelige emosjoner og tanker kommer til uttrykk i denne delen av skuespillet. Så mange er det, at jeg er ikke sikker på om jeg har registrert alle. Og jeg leser saakte fordi jeg er klar over at Ibsen sier (nesten) like mye mellom linjene som i selve teksten (både hoved- og sidetekst).

Det er nok fru Inger og Nils Lykke som er hovedmotstandere, og det virker som begge har til hensikt å lure og desavuere den andre. De har begge et sterkt ønske om makt og innflytelse, og er trolig villig til å gjøre (ofre) nesten hva som helst for å oppnå det.

Fru Inger bevæpner sine menn og sender dem ut for å slass. Nils Lykke førsøker å få hustjeneren Finn til å forråde fru Inger, men hun gjennomskuer dem og vil holde begge som fanger på Østråt.

Hva er det fru Inger og Olav Skaktavl hvisker om, og hva mener Nils Lykke med at Eline, datteren til Inger, skal frelse ham?

Og hva blir det til med sønnen, Nils Stenssøn?

Tror jeg kommer til å lese femte og siste del (Handling) av dette dramaet ganske snart. Har lest det før, men husker faktisk ikke hvordan det ender.
Desverre. Guskjelov.

Da har jeg lest hele "Fru Inger til Østråt", og som man kunne vente fikk stykket en tragisk utgang. Maktbegjær, konspirasjoner og hemmelighold hadde og har vel en sterk tendens til å resultere i skyldfølelse, anger og elendighet.

Det er også et kjennetegn på en ekte tragedie at det er helten/hovedpersonen (her bl.a. tittelpersonen) og hennes/hans venner og slekt det går verst med til slutt.

Jeg synes "Fru Inger .." er det beste Ibsen-skuespillet så langt. Det virker svært gjennomtenkt og gjennomarbeidet, og Ibsen har nok gjort en god del "research" før og under skrivingen, kan jeg tenke meg.

Handling etc. avviker visstnok en god del fra historiske fakta, men det er vel ofte noe som kjennetegner den kunstneriske frihet. Det spørs om ikke det hadde blitt ganske kjedelig om "alt" kunne verifiseres ved å sammenligne med historiske hendelser og personer.

Åhh, men det ender så tragisk, så forferdelig tragisk...
Jeg kan ikke la være å tenke: Vold avler vold, hevn avler hevn.
Det kommer aldri noe godt ut av maktbegjær, hevntanker og vold.
Ibsen har her skrevet en tragedie som muligens (forhåpentligvis) kan få de aller mest hardbarka hevnerne til å tenke i nye baner.

Fryktelig tragisk denne gangen. Jeg har nå begynt på neste stykket og da slår det meg igjen hvor mye tragedie Ibsen skriver om.

Jeg er også ferdig med å lese stykket og jeg er betatt av Ibsen og hans formidlerevne.
Som du Norah sier, det kommer aldri noe godt ut av maktbegjær og det får vi bevis for her også.
Det Ibsen formidler i de stykkene vi til nå har lest er også en tankevekker til mennesker i våre tider.
Var han opptatt av å vise publikum hvilke følger diverse handlinger kunne få? Det kan nesten virke som han retter en moralsk pekefinger og er opplysende om hvilke konsekvenser diverse handlinger kan føre til. Hva mener dere om dette, er det for tidlig å gi han kreditt for det, eller?

Om Ibsen retter en moralsk pekefinger mot publikum, vet jeg ikke sikkert, men at han er ute etter å fortelle oss hva han mener er rett og galt, tror jeg nok.

For meg er det temmelig viktig at en litterær tekst ikke bare er underholdende, men at den også er "lærerik" og gir en viss motstand som fører til videre refleksjoner og gjerne til ønske om å lese mer av samme forfatter og/eller om lignende temaer.

Vi får nok mange muligheter til å finne (i alle fall noen) svar på disse spørsmålene når vi leser videre i Ibsens Samlede:

Er veldig enig med deg. Skuespillene er fulle av moral og det kan jo tolkes som at Ibsen vil fortelle hvor galt det kan gå om man har uedle tanker og dårlige motiver for sine handlinger.
Min beundring for hans verker bare øker og øker jo mer jeg leser.

Ja, jeg tror han tenkte veldig mye i de banene du skisserer her. Dette er temaer som alltid vil være relevante, også overført til våre tiders hendelser.
Som du sier, Karin; du er betatt av hans formidlerevne. Det er jeg også. Og jeg er sikker på at han og det han har skrevet aldri blir utdatert. Henrik Ibsen har gjort seg selv udødelig gjennom sine skriftlige verk.
Og det er vel ikke så rart at når du møter mennesker fra andre fjerne deler av verden og sier at du er fra Norge, så forbinder de ofte straks Norge med Henrik Ibsen. Det har jeg opplevd mange ganger.

Når vi kommer til fjerde akt så blir det god krim dette her. Jeg måtte lese sist akt umiddelbart etter den fjerde og kan jo si at du har noe å se frem til :)

Vittig måte du avslutter på, minner om KLM-guttas avslutning av hver av episodene av Professor Drøvels hemmelighet,hehe. "Følg med i neste episode av...."

Var det ikke Herodes Falsk som var "fortelleren" i seriene om Brødrene Dal?

Jeg husker også at Harald Mæhle var forteller i serien (amerikansk? sendt på NRK på 70-tallet?) "Forviklingar", og jeg har inntrykk av at KLM har 'stjålet' litt derfra ....

Og "Desverre. Gudskjelov" har JEG 'stjålet' fra Knut Hamsun ...

Trodde det var Tom Mathisen, men det spiller ingen rolle,hehe. En gjenganger (Ibsen;)) er det nok. Har nok ennå ikke fått somlet meg til å lese Hamsun, men målet er å få lest noe før utgangen av 2011.

Tror også det var Tom Mathisen, ser han for meg, han dukket visst fram på skjermen innimellom ..

Og håper du får lest noe av Hamsun. Du har mye å se fram til!

SPOILER!

Annen handling

Forviklinger her også. Det er nok ikke den fredløse norske adelsmannen Olaf Skaktavl riksråden Nils Lykke venter å treffe på Østråt. Fru Inger tror imidlertid at det forholder seg slik.
Nils lykke er en slesk og beregnende mann som prøver å forføre både fru Inger og datteren Eline. Men han lykkes ikke. Begge kvinnene er bestemte og har ben i nesen. Det ser ut som fru Inger kan stole verken på Skaktavl eller Lykke. Da hun byr dem et beger, tror begge at hun har forgiftet dem.
Intrikat og fantasifull handling / plot!

Tredje handling

En liten kommentar til sideteksten i begynnelsen:
"(...) Midt i salen står et dekket bord med levningene av aftensmåltidet.)"

Synes ordet 'levningene' er litt rart og nesten komisk. Får assosiasjoner om at spisegjestene har avlivet maten ved bordet før de spiste den. Nå brukes vel stort sett '(mat)restene'.

I denne akten (les: Handlingen) er det mye som skjer, og mye som blir forklart og som viser både bakover og framover i tid.

Vi får vite en god del om forholdene i Norden, og Eline lar seg nesten bedåre av skjørtejegeren ('Lykke'-jegeren) Nils Lykke. Hun står imot, men hvor lenge?
Nils Lykke sier at han ikke elsker henne, så det er nok en ekte lurendreier både når det gjelder politikk og kjærlighet.

Peder Kanzler har oppfostret Nils Stenssøn og sendt ham til Østråt for å levere noen dokumenter til Olav Skaktavl. Nils Lykke leser papirene og får ideer om hvordan han skal utnytte sin nye viten. Han forteller Nils Stenssøn at han (Nils Stenssøn) er gamle Sten Stures sønn og at hans mor også er adelig. Nils Stenssøn kan dermed ha arverett til tronen. Hvordan "alt dette henger sammen" (Lykkes sluttreplikk) får vi nok vite etter hvert ...

Nils Stenssøn vil avlegge ed om å holde hemmelig det han får vite av Nils Lykke, men da han vil sverge ved et bilde av Jomfru Maria, sier Lykke at hun er blitt avfeldig (også et ord med en annen betydning på 1800-tallet enn det har nå) i det siste, og henviser til munken i Wittenberg.

Munken er kanskje Martin Luther, eller ...??

SPOILER!

Da har jeg lest Første handling, og her var det mye dramatikk allerede.

Ibsen tar i bruk sin retrospektive teknikk. Vi får vite hva som har skjedd tidligere, og det blir tatt opp og diskutert på nåtidsplanet, bl.a. får vi et lite innblikk i skjebnen til Elines søstre, Merete og Lucia (jfr. diskusjon om Lucius, Lucia, Lux etc. under "Catilina").

En digresjon:
Eline mener at moren har kastet ungene til ulvene for å redde seg selv. Da jeg leste denne replikken, kom jeg umiddelbart til å tenke på Euripides' "Medeia". Lurer på om Ibsen gjorde det samme.

Vi er blitt kjent med noen av personene i stykket, og det skal bli spennende når resten dukker opp, så som Nils Lykke, Nils Stenssøn og Jens Bjelle. Olaf Skaktavl tror jeg er med allerede (se nedenfor).

Viktig replikk (monolog) på slutten av 1. handling:

Fru Inger:
I denne natt spilles brikkespill om hele Norges rike. [...] For jeg HAR landets velferd i mine hender. Det STÅR i min makt å reise dem alle som én mann. Det er fra meg de venter tegnet; og gir jeg det ikke nu, så skjer det - kanskje aldri.

Første handling ender svært dramatisk:
En fremmed mann kommer inn. Fru Inger faller om i stolen.

(Ved å smugtitte på begynnelsen av annen handling, ser jeg at den fremmede trolig er den fredløse adelsmannen Olaf Skaktavl).

Her er det politisk spill på høyt plan, med den dansk-norske unionshistorien som utgangspunkt, med Sverige som en tredjepart i det politiske spillet. I midten står mektige enkefru Inger omgitt av alle de menn som ønsker å ha en finger med i spillet, alle med sine egne planer og hemmelige plott.
Inger har sine egne hemmeligheter og mangeårige sorger å ruge over; hun verner seg og sitt med nebb og klør, og dramatikken lar ikke vente på seg. Kjærlighetens makt over menneskene spiller også her en stor rolle i stykket, ved siden av politikken. Dette er høyt spill, og vi aner at her vil det nok komme blodige avsløringer.
Denne historien skal ikke være særlig autentisk historisk sett. Og den skal visst ikke ha ført til noen særlig suksess da stykket ble oppført første gangen i 1955. Stykket ble vist bare to ganger. Men likevel; det er et spill om Norges framtid som kan gi et lite innblikk i hvordan mange kjempet om makt og ære den gangen.

Gode observasjonar! Ibsen gjorde det dårleg i gresk, så eg trur at jamføringa med "Medea" er tilfeldig. Eg har ikkje kontrollert dette mot kommentarbindet. Ein veit aldri.