Bokelskere.no

I Room møter vi 5 år gamle Jack og moren hans. De bor ett rom, 11 * 11 fot, det er hele deres verden. Jack er fortelleren, og gradi, fra femåringens perspektiv begynner vi å skjønne at noe er riv ruskende galt. Jack og Ma kommer aldri ut av Room, og de fleste kvelder kommer Old Nick inn gjennom døren som ellers alltid er låst. Da må Jack sove i garderobeskapet. Det brer seg en krypende uhygge som går over i vanvittig spenning etterhvert som Ma forteller Jack at det finnes en verden utenfor Room, en verden han aldri har sett. De de ser på TV er sant, det finnes andre mennesker, hus, steder, dyr... Først nekter Jack å tro på henne, men etterhvert begynner han å forstå at det Ma forteller er sant. Og så legger de en plan for å rømme...

En kjempespennende bok som virkelig kryper under huden på leseren. Jeg leste den ferdig i dag, men tror jeg vil ha den i tankene lenge! Grepet med å fortelle fra femåringens perspektiv gjør kanskje boka enda mer spesiell, for i Jacks oppfatning er det ikke noe rart i deres verden før Ma forteller at det finnes noe utenfor.

Jeg fant denne boka tilfeldigvis på biblioteket, og syntes den virket som noe for meg. Og det var den virkelig. Det er absolutt en av de beste bøkene jeg har lest. Jeg liker at det er Jacks fortellerstemme. Det er virkningsfullt, og det gjør også at temaet som er ganske alvorlig blir lettere fordi ting ikke blir sagt rett ut, men må leses mellom linjene. Jeg liker best første halvdel og slutten. Jeg tror det har litt med at det er samspillet mellom mor og sønn som er det jeg elsker med boka. På en annen side er det også fint å få se litt mer av mammaens reaksjoner på alt som har skjedd. Det gjør henne til en mye mer realistisk karakter. Jeg tenkte mye "hvorfor gjør karakterene det de gjør" mens jeg leste, uten å nødvendigvis finne et fornuftig svar. Men det gjorde at jeg relaterte meg lettere til karakterene og prøvde å sette meg inn i deres sted. Det er kanskje litt av grunnen til at det ble en veldig sterk leseropplevelse for meg. Jeg syns slutten var veldig veldig bra. Det å se morens reaksjoner og at Jack på en måte avslutter kapittelet i Rom. Genialt!

Jeg kommer også til å ha med meg boka lenge, og akkurat nå er hodet mitt for fullt av Rom til at jeg klarer å begynne på en ny bok. Jeg liker å bli så sterk berørt av litteratur. Jeg kan ikke huske å ha begynt å gråte av en bok noen gang tidligere... Det er virkelig en flott bok!

Jeg har fått med meg at flere syns boka er slitsom, siden den er 'skrevet' av en femåring. Det tok meg to sider å bli vant til det, og resten av leseropplevelsen ble ganske sterk. Jeg syns Donoghue har fått til å gå under huden på femåringen på en veldig troverdig måte. Småting han tenker, måten han ser omverden på, så enkelt og likevel så veldig komplisert. En veldig fin bok, og det vil helt klart ta tid å få denne ut av tankene.

Oppdatering: Denne surrer fortsatt rundt i hodet mitt nå og da. Har lyst til å lese den igjen. :)

Jeg har ikke lest boken, men det jeg har fått med meg er at den minner sterkt om en spillefilm jeg så for mange år siden! Husker ikke hva den heter (tror den var fransk eller amerikansk).

Del gjerne om du kommer på hvilken film det er - virker interessant!