Den lever jo på mange plan som all stor litteratur gjør.
Derfor fikk jeg noe helt annet ut av boka da jeg leste den første gang som 17-18-åring enn jeg gjorde 20 år senere. Har ikke tenkt å vente 20 år før jeg tar den fram igjen, men når jeg gjør det, kommer det sikkert til å være enda noe annet jeg fester meg ved. Om vi vil eller ikke, så drar vi med oss alt vi har av livserfaring og ståsted inn i lesinga.
Ved første gangs lesing var det den romantiske kjærlighetshistorien som gjorde inntrykk, neste gang den unge moras situasjon og rådet om at når ting var tungt, skulle hun finne seg "et arbeide", hvem vet hva som fester seg neste gang...
I tillegg er den historiske settingen, som du nevner Reidun, veldig interessant.
Viser 1 svar.
Jeg har lest "Kristin Lavransdatter" med ujevne mellomrom de siste 35 åra, og den gir meg stadig nye opplevelser. Anbefaler på det varmeste å ta den fram igjen.