Jeg virkelig slukte Kransen, det var veldig interessant med det komplekse kjærelighetsforholdet mellom Erlend og Kristin. Jeg gledet meg derfor til å lese om "den grå hverdag" i Husfrue, men her ble det for mye religion og anger, og jeg følte at historien druknet litt i dette. Bøkene preges veldig av at Undset konverterte til katolisismen rett etter at disse bøkene ble utgitt.
Viser 5 svar.
Enig i at de religiøse grubleriene kan være litt tyngre å komme gjennom, men de er jo en viktig del av Kristins personlighet og utvikling med anger og skyldfølelse. Det er jo også en forutsetning for hennes avklaring etterhvert, og en viktig del av tematikken. For meg blir da ikke dette noe som drukner historien, hvis det du tenker på her rett og slett er framdriften i handlingen, men en viktig del av handlingen og en forutsetning for å kunne forstå hvorfor Kristin handler som hun gjør.
Uff, det var ikke meningen å virke belærende her nå, Siri, unnskyld hvis du oppfatter det slik, og vær gjerne unenig!:) Jeg ville bare forklare hvordan jeg oppfatter denne delen som viktig i boken :)
Jeg er helt enig med deg i at dette er en vitktig del av handlingen, og en kan vel også anta at dette også er historisk korrekt i forhold til hvordan middelaldermennesket forholdt seg til religionen. Men i bunn og grunn er vel egentlig poenget mitt at jeg syntes det ble kjedelig, og at det ikke drev handlingen frem på den måten jeg kanskje ønsket meg. Men for all del, det er en helt fantastisk bok, og den har virkelig gjort inntrykk. :)
Og så er der noe med "tunge, moldbunde sinn" som preger Kristin også så vidt jeg husker. En annen sak er at man kan visst ikke ta henne på bruk av fakta, bøkene skal holde historisk så vidt jeg kan huske av det jeg har lest. Og så husker jeg vakre skildringer av Erlend og Kristin da de var blitt gamle, det kommer senere.
Den eneste anakronismen jeg vet den har fått kritikk for er vel at de røyker tobakk, noe som ikke kom til europa før på 1500-tallet.
Dette må du ha drømt. Ingen "røyker tobakk" i denne romanen! Undset er gjennomført korrekt i historiske detaljer. En annen ting er at hennes skildring av datidens kristenliv virker noe subjektiv. Så voldsomt fromme var folk flest neppe, skal en tro samtidige kilder.