Flaks og god strategi fra hjelpernes side i begynnelsen, vil jeg tro at er grunnen til at de kunne vinne. De hold seg jo skjult ei god stund, og lot de andre drepe hverandre. Det ville jeg også ha gjort, rett og slett.
Jeg liker at det ikke er Disneysk-Hollywoodsk over historien, happy endings er flott, men ikke alltid. Om alle skal falle lykkelig i hverandres armer til slutt, ja, da leser jeg Sandemo. Hjernen trenger litt å tygge på også :)
Viser 3 svar.
Helt enig ;)
Når vi snakker om det: hvor mange drepte de egentlig selv? Peeta drepte jo en deltager noe brutalt ganske tidlig i konkurransen for å få innpass hos Proffene, men jeg kan ikke huske at det var noen etter det som vi får vite om ihvertfall, annet enn Revefjes, som jo var et uhell. Katniss dreper gutten som drepte Rue (noe som er veldig forståelig), og muligens noen i selvforsvar ved overflødighetshornet.
Annet enn han/hun Peeta avsluttet (som uansett ville blitt drept av en av de andre Proffene) gikk de vel aldri inn for å drepe folk? De gikk for å finne Cato på slutten, men det er den eneste "jakten" jeg kan huske de bega seg ut på. Med tanke på opplegget de er blitt presset inn i er jo dette ganske bra
Vi snakker om 16-åringer som DREPER barn i alderen 12-18 år, her... Det er ganske ekstremt, selv om det er i forsvar, eller for å få innpass. Det er det jeg mener; boka er ekstrem, og vi "lures" til å synes det er greit og normalt at barna dreper hverandre. JEG ville gjemt meg i ei hule helt til Capitol tvang meg fram, og så dødd; jeg har ikke hatt sjanse. Og det er der jeg synes Collins er god. Om dette er mennesker, som meg og deg og elevene og barna mine, ville de ikke kunne sett en venn dø, eller drepe noen selv uten ei kraftig psykisk påvirkning av det. Og hvor er redselen? Jeg hadde tissa meg ut! Hadde dette vært en artikkel i Aftenposten, ville vi vært rystet over at barn drepte barn.
Jeg vet ikke om jeg får fram det jeg mener... Huff... Jeg liker forfattere som greier å lure meg.
Selvfølgelig, jeg hadde gravd meg ned, jeg og. Men til fiction og være (de kan jo dessverre ikke sitte i hulen hele boka), og settingen tatt i betraktning, er det ikke så alt for ille. De blir ikke de monstrene de kunne blitt, men heller enn å legge seg ned og dø bruker de list for å vinne. Bedre det enn ren brutalitet ihvertfall.
En del jeg liker veldig godt er scenen på taket, hvor Peeta erklærer at han ikke vil la Capitol forandre ham. Jeg håper jeg kunne hatt den samme innstillingen om jeg noen kom i den situasjonen, og ikke bare dødd av redsel. Jeg hater smerte, enten det er min egen eller noen andres, og ville ikke vart 10 min i det spillet...