Bokelskere.no

For mange år siden spurte en venninne av meg, ikke så veldig litteraturinteressert, men mer interessert i relasjoner: "Hvor er det hun møter Erlend?" og så leste hun litt der. Det er interessant at du synes den er både spennende og tung. For meg var det for mange år siden en roman som jeg slukte. Den lever jo på mange plan som all stor litteratur gjør. Det er en vakker kjærlighetshistorie, både når Kristin og Erlend er unge, og når de blir gamle, og det er historie, det er kulturhistorie, det er en bredt anlagt fortelling. Jeg får lyst å lese den igjen!

Eg har akkurat lest den på nytt. For ei fantastisk bok! Rett nok er Kristin sine religiøse grublerier til tider slitsomme, eg syns faktisk dei er tyngst i Kransen og Husfrue når ho grubler og bær nag... men folka er jo gjennomførte. Dei utvikler seg og kjem med nye sider. Spent på kva eg tenker når eg tar boka fram om nokre år igjen...

"Tunge, moldbundne sinn" har jeg et sted hørt grubleriene beskrevet som. Ja, den er fantastisk!

Men Kristin og Erlend ble jo nettopp ikke gamle! Kristin er i førtiårene da hun dør, og da har hun vært enke i en årrekke etter at Erlend ble drept.

Lenge siden vi delte disse tankene, Lisbeth! Jeg var ung da jeg leste boken, og jeg var ikke klar over det du sier om alder; at Kristin var i førtiårene da hun døde, og hadde vært enke i en årrekke etter at Erlend ble drept. Men det jeg husker, er et kjærlighetsmøte der Kristin ser på mannen med de grå håret ved siden av seg i sengen. Og ung som jeg har, har jeg vel plassert dem i en viss alder. Her er det vel slik at levealderen var kortere. Uansett, en roman for alle tider!

Den lever jo på mange plan som all stor litteratur gjør.

Derfor fikk jeg noe helt annet ut av boka da jeg leste den første gang som 17-18-åring enn jeg gjorde 20 år senere. Har ikke tenkt å vente 20 år før jeg tar den fram igjen, men når jeg gjør det, kommer det sikkert til å være enda noe annet jeg fester meg ved. Om vi vil eller ikke, så drar vi med oss alt vi har av livserfaring og ståsted inn i lesinga.

Ved første gangs lesing var det den romantiske kjærlighetshistorien som gjorde inntrykk, neste gang den unge moras situasjon og rådet om at når ting var tungt, skulle hun finne seg "et arbeide", hvem vet hva som fester seg neste gang...

I tillegg er den historiske settingen, som du nevner Reidun, veldig interessant.

Jeg har lest "Kristin Lavransdatter" med ujevne mellomrom de siste 35 åra, og den gir meg stadig nye opplevelser. Anbefaler på det varmeste å ta den fram igjen.

Jeg virkelig slukte Kransen, det var veldig interessant med det komplekse kjærelighetsforholdet mellom Erlend og Kristin. Jeg gledet meg derfor til å lese om "den grå hverdag" i Husfrue, men her ble det for mye religion og anger, og jeg følte at historien druknet litt i dette. Bøkene preges veldig av at Undset konverterte til katolisismen rett etter at disse bøkene ble utgitt.

Enig i at de religiøse grubleriene kan være litt tyngre å komme gjennom, men de er jo en viktig del av Kristins personlighet og utvikling med anger og skyldfølelse. Det er jo også en forutsetning for hennes avklaring etterhvert, og en viktig del av tematikken. For meg blir da ikke dette noe som drukner historien, hvis det du tenker på her rett og slett er framdriften i handlingen, men en viktig del av handlingen og en forutsetning for å kunne forstå hvorfor Kristin handler som hun gjør.

Uff, det var ikke meningen å virke belærende her nå, Siri, unnskyld hvis du oppfatter det slik, og vær gjerne unenig!:) Jeg ville bare forklare hvordan jeg oppfatter denne delen som viktig i boken :)

Jeg er helt enig med deg i at dette er en vitktig del av handlingen, og en kan vel også anta at dette også er historisk korrekt i forhold til hvordan middelaldermennesket forholdt seg til religionen. Men i bunn og grunn er vel egentlig poenget mitt at jeg syntes det ble kjedelig, og at det ikke drev handlingen frem på den måten jeg kanskje ønsket meg. Men for all del, det er en helt fantastisk bok, og den har virkelig gjort inntrykk. :)

Og så er der noe med "tunge, moldbunde sinn" som preger Kristin også så vidt jeg husker. En annen sak er at man kan visst ikke ta henne på bruk av fakta, bøkene skal holde historisk så vidt jeg kan huske av det jeg har lest. Og så husker jeg vakre skildringer av Erlend og Kristin da de var blitt gamle, det kommer senere.

Den eneste anakronismen jeg vet den har fått kritikk for er vel at de røyker tobakk, noe som ikke kom til europa før på 1500-tallet.

Dette må du ha drømt. Ingen "røyker tobakk" i denne romanen! Undset er gjennomført korrekt i historiske detaljer. En annen ting er at hennes skildring av datidens kristenliv virker noe subjektiv. Så voldsomt fromme var folk flest neppe, skal en tro samtidige kilder.