Jeg vet ikke hvordan det er med dagens skolebarn, men da jeg gikk på ungdomsskolen og på videregående leste vi Stig Dagermans novelle At döda et barn fem ganger i året. Og jeg forstår godt hvorfor. Og ja, du leste rett, vi leste den på svensk - i norsktimene. Som den svenskifiseringen av Norge-mostanderen jeg er, er det rart at jeg ikke irriterte meg over det, men dog: mens det er irriterende at Narvesen arverterer for kanelbullar og tack så mycket, hur mår det og andre svenske strofer, som jeg sikkert ikke skriver riktig, på alle byens kaféer, er en god novellist en god novellist, og hvis jeg kan lese en god novellist på originalspråket uten å måtte slå opp i ordboka for annenhvert ord, gjør jeg gjerne det.
Hele Nattens leker leste jeg derimot på norsk, og ved siden av Å drepe et barn vil jeg anbefale novellen Hvor er islenderen min?
Viser 2 svar.
Jeg er vanligvis ikke tilhenger av noveller, men jeg leste ett par "dagsedlar" av Stig Dagerman og ble fascinert, så jeg bestilte denne boka. De fleste novellene var helt greie, men det var 2 som var veldig bra. Både Nattens leker og Å drepe ett barn likte jeg veldig godt.
Jeg leste også Att døda ett barn på skolen (opptil flere ganger), og har brukt den i egne norskklasser senere - den egner seg ypperlig i forbindelse med temaet nabospråk, der er det også naturlig å lese på originalspråket.
I denne samlinga støtter jeg anbefalingen av Hvor er islenderen min, men vil også trekke fram tittelnovellen Nattens leker som en av de bedre.
Sist sett
