Viser 5 svar.
Jeg syntes også boka var god; de litt "infame" tankene venninnnene imellom. Om en selv ikke går så langt, så har man jo litt "stygge" tanker alle og enhver en gang i blant... En venninne av meg syntes boka var grusom på alle vis; en av de dårligste bøkene hun noengang hadde begynt; nettopp fordi det ikke kunne relateres til noen virkelighet, - noe jeg ikke er enig i.
Menn og kvinnelige forfattere! Men vi har jo en egen tråd om kvinnelige forfattere, så vi satser på at det tar seg opp. Og jeg vil jo tro at de fleste vil like "pennen" til Uri; hun er fabelaktig til å skrive synes jeg (så er skriving faget hennes også!).
Hva gjør at du synes hun skriver fabelaktig? Uri sine bøker er lettleste og blir fort ferdiglest, men de er svake på innhold (jeg tenker på "Honninggtunger" og "Den rettferdige")og vekker såvidt engasjementet mitt. Jeg har vel kommet til at Uri ikke er min type forfatter. På meg virker det som om hun i "Den rettferdige" har funnet et samfunnsaktuelt tema som hun må forte seg å lage en historie rundt for å komme med sin kommentar i rette tid. I "Honningtunger" kjente jeg at jeg ble irritert over masingen om maten. Hun skriver ikke på en måte som trekker meg ned, jeg lurer heller på om hun ikke kan komme seg videre snart. Slutten av boken er vel søkt. Det virker bare usannsynlig. Og den er skrevet på en måte som gjør at det betyr noe at den virker usannsynlig.
Helene Uri er kanskje en forfatter man enten liker eller ikke liker?
Jeg liker "pennen" til Uri, måten hun bruker språket på rett og slett. Hun skriver "godt norsk" (hun er språkforsker og dr.art i lingvistikk) og jeg synes det er herlig å lese en bok der forfatteren behersker språket til fulle!
I tillegg har hun gode historier og en artig måte å formidle budskapet sitt på.