Jeg er ikke helt enig. Vi hører hele tiden om menneskets grusomme natur, men det fins stadige eksempler på mennesker som heller dør enn å drepe. Se for eksempel denne arikkelen fra Dagbladet hvor det blant annet står at soldater i krig ofte bommer med vilje ved å skyte opp i luften, fordi de ikke orker å skyte på fienden; "Så seint som i annen verdenskrig var under 20 prosent av de amerikanske infanteristene villige til å skyte på fienden."

Jeg sier ikke at mennesker ikke er i stand til å gjøre grusomme ting, men tanken på å drepe andre mennesker er noe man må opplæres i, ikke noe som ligger naturlig for oss. I artikkelen står det videre at man fikk opp andelen soldater som skjøt for å drepe til 55 % under Koreakrigen, "og i Vietnam passerte den 90 prosent. Hvordan? Ved målbevisst drapstrening etter atferdsterapeutiske prinsipper, forteller Grossman (...) En rund blink kan ikke lære deg å overkomme motviljen mot å drepe artsfrender. Men intenst gjentakende trening etter atferdspsykologen B.F. Skinners metode gjør nytten".

Poenget mitt er at mennesket er i stand til mye, men jeg tror de fleste av oss vil synes det er vanskelig å drepe andre mennesker, spesielt om vi ser dem rett foran oss. Det er derfor ikke urealistisk at de siste menneskene skulle slått seg sammen mot felles fare. Vi er flokkdyr. Men jeg er enig i at den tredje siste av dem var av et annet kaliber enn Katniss og Peeta, og han virket ikke som typen til å ikke drepe dem, så jeg syns også det er logisk at det endte som det gjorde.

Jeg syns ikke boka handler om menneskets grusomme natur, jeg syns tvert i mot at boka viser hvordan det gode i menneskene kan overleve selv under ekstreme forhold. Katniss dreper kun de som angriper henne, slår seg sammen med andre for felles overlevelse, og føler seg oppriktig trist når konkurrenter dør på grunn av henne, selv om det ikke var med vilje. Når hun hever våpenet mot Peeta gjør hun det fordi hun tror hun skal bli angrepet og vil derfor forsvare seg. Når det viser seg at det ikke er tilfelle, er de begge villige til å dø for å slippe å drepe den andre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Jeg tror ikke Katniss var villig til å dø for Peeta, ikke egentlig. Jeg tror hun ville skutt ham om hun hadde vært nødt til det, men at det hadde gjort vondt for henne, ja, det hadde det. Det var HAN som villig heller gikk i døden enn å skade, og det var HAN som hadde vært glad i Katniss i årevis.

Jada, Katniss sørget da hun drepte, men hun gjorde det likefullt. Og hadde ikke Peeta kastet våpnet, ville hun skutt ham og. Det ligger i oss å overleve. Joda, soldater skyter over, men det er også artikler som forteller om følesesavstumpethet og overgrep som vane. Bare se på Guantanamo...

Om boka er om grusomhet eller om godhet, er ikke det bare to sider av samme sak, det å være menneske? Det er OVERLEVELSESINSTINKTENE våre som hele tiden gjør at vi som mennesker kjemper oss videre, og de med sterkest instinkt går videre, mens andre dør ut.

Jeg kan ikke si at det er annet enn flaks som gjorde at Katniss og Peeta overlevde, flaks godt hjulpet av strategi og evnen til å stole på noen andre. Det forteller oss at vi ikke kan greie oss alene, og at det som hjelper oss kan være kamuflert.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Karen PatriciaBeathe SolbergRonnyIngunn ØvrebøChristofferAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTatiana WesserlingGrete AastorpMads Leonard HolvikGeir SundetgretemorsiljehusmorIngeborg GPiippokattaJakob SæthreCarine OlsrødFredrikAnne-Stine Ruud HusevågVioleta JakobsenFriskusenRunePi_MesonTonesen81Kirsten LundJoakimToveAud Merete RambølHilde H HelsethMarenJane Foss HaugenTom-Erik FallaEllen E. MartolAlice NordliCecilie69Kikkan HaugenIrakkBirkaConnieHilde VrangsagenSolveig